Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 47 oppslagsord

definisjon

substantiv hankjønn

Opphav

av latin definire ‘avgrense’

Betydning og bruk

nøyaktig forklaring eller betydning av et begrep eller et ord
Eksempel
  • gi en definisjon av noe;
  • en presis definisjon;
  • definisjonen er for vid

Faste uttrykk

  • per definisjon
    ut fra betydningen;
    ifølge innholdet i begrepet eller ordet
    • en brakke er per definisjon ikke luksuriøs;
    • dette er per definisjon korrupsjon

definere

verb

Uttale

defineˊre

Opphav

av latin de- og finire ‘slutte’; jamfør de-

Betydning og bruk

  1. forklare, presisere betydningen av et ord eller innholdet av et begrep;
    Eksempel
    • «dusør» er definert som «finnerlønn»;
    • hvordan vil du definere begrepet ‘demokrati’?
  2. fastsette statusen, innholdet eller identiteten til noe;
    Eksempel
    • dette er definert som en forbrytelse;
    • definere seg som kristen;
    • en følelse som er vanskelig å definere;
    • ha klart definerte oppgaver

bøyningsspråk, bøyingsspråk

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

i språkvitenskap: språk der ordet for et begrep har skiftende former alt etter den funksjonen ordet har i den språklige sammenhengen
Eksempel
  • islandsk er et bøyningsspråk

belaste

verb

Uttale

belasˊte

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. legge tyngde eller press på;
    utsette for en viss påkjenning;
    Eksempel
    • belaste en bjelke;
    • belaste en muskel;
    • han er belastet med en rekke verv;
    • være arvelig belastet med noe
    • brukt som adjektiv
      • et hardt belastet strømnett;
      • kriminelt belastede ungdommer;
      • tungt belastede rusmiddelmisbrukere;
      • et belastende arbeid, både fysisk og mentalt
  2. Eksempel
    • belaste en konto

Faste uttrykk

  • belastet begrep
    negativt ladet begrep
    • planøkonomi har blitt et belastet begrep

begrepsomfang

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

omfang av det som faller inn under et begrep

begrepsinnhold

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

samling karakteristiske trekk eller egenskaper som er knyttet til et ord eller et begrep (1)

apostrofe

substantiv hankjønn

Uttale

apostroˋfe

Opphav

av gresk apostrophos ‘vende bort (fra)'; jamfør apo-

Betydning og bruk

i retorikk: høytidelig tiltale (1, 1) til en tenkt person, person som ikke er til stede eller personifisert begrep
Eksempel
  • ‘kom mai, du skjønne, milde!’ er en apostrofe