Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Bokmålsordboka 68 oppslagsord

vinkling

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

synsvinkel en velger å presentere noe fra
Eksempel
  • vinklingen av stoffet var uheldig;
  • en interessant vinkling
Artikkelside

verst 2

adjektiv

Opphav

norrønt verstr, superlativ av ond; jamfør verre

Betydning og bruk

  1. dårligst, mest uheldig
    Eksempel
    • i verste fall;
    • det gikk verst i tysk
    • som substantiv:
      • det var det verste du kunne ha sagt
  2. mest ugunstig;
    mest ubehagelig;
    mest hårreisende
    Eksempel
    • det blir verst for deg (selv);
    • Jon var verst
    • som substantiv:
      • det er det verste jeg har hørt!
      • frykte det verste og håpe det beste;
      • det verste gjenstår

Faste uttrykk

  • ikke så verst
    ganske bra
    • det ble ikke så verst
Artikkelside

verre

adjektiv

Opphav

norrønt verri, komparativ av ond, vond; jamfør verst (2

Betydning og bruk

  1. svakere, dårligere;
    mer tvilsom
    Eksempel
    • pasienten er blitt verre;
    • mange er verre enn henne
  2. galere, vanskeligere, mer plagsom, mer uheldig
    Eksempel
    • stort verre kan det ikke bli;
    • jo mer du klager, jo verre blir det;
    • dette blir verre og verre – stadig verre;
    • en skjebne verre enn døden;
    • det kunne lett ha gått verre;
    • det som verre var
  3. Eksempel
    • streve verre – streve fælt

Faste uttrykk

  • verre enn verst
    svært ille
Artikkelside

velge

verb

Opphav

norrønt velja; beslektet med ville (2

Betydning og bruk

  1. slå inn på, satse på;
    av egen vilje bestemme seg for (noe)
    Eksempel
    • velge å bli fagarbeider, lærer;
    • velge et uheldig tidspunkt;
    • jeg valgte å ikke si noe;
    • velge med omhu;
    • velge og vrake;
    • ha mye å velge i, imellom;
    • velge feil, rett
    • ta, peke
      • velge ut det beste;
      • jeg velger å tro at… – jeg tolker (et utsagn, et avstemningsresultat) som at…
  2. peke ut ved avstemning eller lignende
    Eksempel
    • velge nytt styre;
    • velge noen til lagkaptein;
    • bli valgt inn på Stortinget

Faste uttrykk

  • velge bort
    la være å velge noe, velge noe annet enn
Artikkelside

vanskjebne

substantiv hankjønn

Opphav

se van-

Betydning og bruk

uheldig skjebne, ulykke
Artikkelside

vanslekte

verb

Betydning og bruk

utvikle seg uheldig, utarte, degenerere
Artikkelside

vanskapning

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

vanskapt vesen;
noe med frastøtende, uheldig form
Eksempel
  • en språklig vanskapning
Artikkelside

utvekst

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. framstikkende kul, utbuling, knute
    Eksempel
    • en utvekst på haken, på en trestamme
  2. uheldig virkning, skyggeside
    Eksempel
    • doping er en av toppidrettens utvekster
Artikkelside

uting

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

noe uheldig eller forkastelig
Eksempel
  • alkohol om formiddagen er en uting
Artikkelside

ut

adverb

Opphav

norrønt út

Betydning og bruk

  1. med retning eller bevegelse innenfra og utover
    Eksempel
    • gå ut av huset;
    • ut! – vekk fra rommet, huset eller lignende;
    • gå ut på gata;
    • gå ut og spise;
    • døra slår ut;
    • slå ut vannet;
    • se ut av vinduet;
    • leiligheten vender ut mot gata;
    • komme seg ut;
    • bryte seg ut
    • i overført betydning:
      • melde seg ut av laget;
      • krigen brøt ut;
      • bryte ut av miljøet;
      • gå ut over (eller utover) mandatet
    • fra et sentrum, et opphavssted
      • grenene vokser ut fra stammen;
      • neset stikker ut i sjøen;
      • strekke ut armen;
      • gi ut bøker;
      • gå ut fra (et startpunkt, en forutsetning);
      • ut fra dette kan vi slutte;
      • flytte ut (fra hjemmet, landet);
      • føre ut varer;
      • vi må ut for å fortelle om våre produkter – til utlandet, utenlands
    • fra det indre av landet, mot sjøen eller havet
      • dra lenger ut i dalen;
      • ut mot fjorden
    • til større vidde (2 eller mengde
      • strekke ut duken;
      • sy ut kjolen
    • som preposisjon:
      • fiskerflåten stod ut sundet
  2. av noe en har til rådighet
    Eksempel
    • låne ut penger;
    • måtte ut med opplysningene;
    • ut med språket! – si sannheten!
    • fra en mengde, et forråd, en samling, en krets
      • ta ut, velge ut, plukke ut varer, kandidater;
      • ta ut sine siste krefter;
      • skille, merke, stikke seg ut (fra andre)
  3. om tid: framover
    Eksempel
    • skyte ut fristen;
    • kom igjen ut i neste uke;
    • vare dagen ut – hele dagen;
    • forlenge forbudet ut over (eller utover) 1. mai
    • som preposisjon:
      • bli værende ut året
  4. over det hele
    Eksempel
    • skitne ut klærne sine;
    • skjemme ut noe;
    • skjemme seg ut;
    • det går ut over meg
  5. til fullføring, helt, ferdig
    Eksempel
    • lese ut boka;
    • sove ut;
    • gråte ut;
    • slite seg ut;
    • snakke ut;
    • fylle ut et skjema;
    • skjære, hogge ut (figurer) i tre;
    • det er fullt ut forståelig;
    • holde ut;
    • stå løpet ut;
    • komme uheldig ut
    • til ingenting, bort
      • slokne, dø ut;
      • blåse, tørke ut noe;
      • kutte ut (forbindelsen, røyken)
    • i stand, ferdig
      • ruste ut et skip, en hær
  6. i det ytre
    Eksempel
    • se, høres rart ut;
    • det ser ut til å bli regn

Faste uttrykk

  • dag ut og dag inn
    svært lenge, bestandig
  • dra ut med
    ta tid (med en avtale, hendelse)
  • drikke ut
    tømme glasset eller lignende
  • drite seg ut
    også i overført betydning: gjøre seg til latter
  • gå ut og inn hos noen
    være stadig gjest hos (noen)
  • gå ut
    også: gå på byen, på restaurant, i selskap eller lignende
  • komme ut på ett
    være hipp som happ
  • legge seg ut
    legge på seg
  • ligge rett ut
    ligge helt utstrakt
  • rase ut
    rase fra seg
  • se godt ut
    ha et godt, sunt utseende
  • vite verken ut eller inn
    ikke ha noen utvei, se vite
Artikkelside
Side 4 av 7