Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Bokmålsordboka 47 oppslagsord

takk 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt þǫkk femininum

Betydning og bruk

  1. ytring eller handling som uttrykker takknemlighet
    Eksempel
    • være noen (stor) takk skyldig;
    • takk og farvel – se farvel (1;
    • få en gave til takk;
    • få blomster som takk for innsatsen;
    • du skal ha takk for at du sa ifra;
    • si noen et takkens ord
    • ironisk:
      • er dette takken etter alt vi har gjort for deg?
    • som interjeksjon:
      • mange takk!
      • takk for maten!
      • takk for sist!
      • takk, nå er jeg forsynt
  2. i uttrykk

Faste uttrykk

  • si takk for seg
    ta avskjed, slutte (i en stilling eller lignende)
  • ta til takke med
    nøye seg med
Artikkelside

straffskyldig

adjektiv

Betydning og bruk

skyldig til straff
Eksempel
  • bli funnet straffskyldig
Artikkelside

straffskyld

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å være skyldig til straff
Artikkelside

skyldspørsmål

substantiv intetkjønn

Opphav

av skyld (1

Betydning og bruk

spørsmål om en tiltalt er skyldig eller ikke i en forbrytelse
Artikkelside

skyldnad

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å være skyldig noe, plikt
Artikkelside

sakfelle

verb

Betydning og bruk

dømme skyldig
Artikkelside

promillekjører

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som gjør seg skyldig i promillekjøring
Artikkelside

frifinne

verb

Opphav

av finne (4 med betydning ‘dømme, mene’

Betydning og bruk

dømme noen ikke skyldig;
frikjenne
Eksempel
  • den tiltalte ble frifunnet
Artikkelside

forræderi

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

troløs handling;
Eksempel
  • begå forræderi;
  • gjøre seg skyldig i forræderi;
  • bli anklaget for forræderi
Artikkelside

dømme

verb

Opphav

norrønt dǿma; av dom (1

Betydning og bruk

  1. avsi dom (1, 1) i en rettssak;
    Eksempel
    • bli dømt skyldig;
    • dømme noen til fengsel;
    • hun ble dømt til å betale saksomkostningene;
    • den tiltalte ble dømt til døden
    • brukt som substantiv
      • den dømte
  2. utpeke vinneren eller passe på at reglene blir fulgt i en konkurranse
    Eksempel
    • dømme en kamp;
    • dømme i en fiolinkonkurranse;
    • dommeren dømte frispark
  3. gjøre seg opp en mening om;
    Eksempel
    • dømme ut fra seg selv;
    • det får andre dømme om;
    • etter alt å dømme er det umulig
  4. sette seg til doms over;
    Eksempel
    • dømme andre strengere enn seg selv
    • brukt som adjektiv
      • ha en dømmende holdning

Faste uttrykk

  • den dømmende makten
    domstolene
    • den dømmende makten er uavhengig av den lovgivende og den utøvende makten
Artikkelside
Side 4 av 5