Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 44 oppslagsord

halv 1

adjektiv

Opphav

norrønt halfr

Betydning og bruk

  1. som utgjør den ene av to (mer eller mindre) like store deler
    Eksempel
    • de delte og fikk et halvt brød hver;
    • halve kongeriket;
    • en halv kilo;
    • to og en halv;
    • en halv omdreining
    • brukt som substantiv
      • de fikk ikke engang det halve;
      • det halve hadde vært nok;
      • en halv kan vel ikke skade
    • brukt som adverb
      • snu seg halvt på stolen
  2. om mengde, fart eller annen målenhet, som er fylt eller brukes ca. halvparten av maksimal kapasitet;
    halvfull, halvfylt
    Eksempel
    • båten gikk med halv fart;
    • spannet var halvt;
    • ta en halv øl
  3. om klokkeslett: 30 minutter før en hel time
    Eksempel
    • klokka er halv ti, altså 09.30 eller 21.30
  4. som utgjør opptil halvparten av noe;
    delvis (2), nesten
    Eksempel
    • være oppe halve natta;
    • en halv seier;
    • halve sannheter
  5. brukt som adverb: delvis, nesten, til en viss grad
    Eksempel
    • si noe halvt i spøk;
    • hun svarte halvt smilende
  6. om gjerning, karakter, løfte, sannhet, svar og lignende: ikke komplett, ufullkommen, ufullstendig
    Eksempel
    • et halvt løfte;
    • dette er bare en halv løsning

Faste uttrykk

  • ei halv ei
    en halvflaske brennevin
    • ha ei halv ei på lomma
  • en halv gang
    femti prosent (mer);
    ofte brukt i sammenligninger om mengde, størrelse eller lignende
    • dreie en halv gang rundt sin egen akse;
    • tenke seg om en halv gang til før man handler;
    • temperaturen sank én og en halv gang så raskt som forventet
  • flagge på halv stang
    la flagg henge et stykke ned på flaggstang som uttrykk for sorg ved dødsfall og begravelse
  • halvt om halvt
    (etter tysk halb und halb) bortimot, så å si
  • med et halvt øre
    uten å høre helt etter
    • lytte til radioen med et halvt øre
  • med et halvt øye
    uten å måtte se nøye;
    med et flyktig blikk
    • at du liker meg, kan jeg se med et halvt øye
  • på halv tolv
    ikke helt rett, skeivt, tilfeldig, uten styring;
    på skeive
    • med hatten på halv tolv;
    • innsatsen har vært litt på halv tolv

auskultere

verb

Uttale

æuskulteˊre

Opphav

av latin auscultare ‘lytte’

Betydning og bruk

undersøke pasient ved å lytte på hjerte og lunger

øre 3

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt eyra

Betydning og bruk

  1. den ytre synlige delen av høreorganet hos mennesker og dyr, øremusling
    Eksempel
    • ha store, utstående ører;
    • ha ringer i ørene;
    • en skal høre mye før ørene faller av!brukt for å uttrykke sterk forundring eller ergrelse
  2. fellesbetegnelse på den ikke-synlige delen av høreorganet
    Eksempel
    • vaske seg i ørene;
    • ha voks i ørene;
    • få dotter i ørene
  3. øre (1, 2) brukt særlig med tanke på opptak og formidling av hørselsinntrykk
    Eksempel
    • en svak lyd nådde ørene;
    • høre dårlig på det høyre øret;
    • låne en ørelytte til en;
    • ikke tro sine egne ører;
    • tale for døve ører;
    • slikt lyder rart for et norsk øre
  4. jamfør musikkøre, språkøre
    Eksempel
    • ha øre for musikk, for god språkføring
  5. utstående ørelignende del av noe;
    jamfør eseløre
    Eksempel
    • ørene på en gryte

Faste uttrykk

  • gå inn det ene øret og ut av det andre
    blir glemt like fort som en hører det
  • ha skarpe ører
    ha god hørsel
  • ha øre for
    ense etter, bry seg om (noe); ha sans for
  • holde i ørene
    passe strengt på (at en annen oppfører seg riktig)
  • i gjeld til opp over ørene
    med svært stor gjeld
  • ikke ville høre på det øret
    avvise noe som en annen nevner
  • ikke være tørr bak ørene
    (egentlig om nyfødte spedbarn, som er fuktige bak ørene) være for liten, for ung, for umoden
  • ikke ørens lyd å få
    mye støy
    • det var ikke ørens lyd å få i pausen på konserten
  • komme en for øre
    å få høre, få greie på (noe)
  • med et halvt øre
    (lytte) uten å høre skikkelig etter
  • sitte med lange ører
    lytte nysgjerrig
  • spisse ørene
    høre godt etter
  • tute ørene fulle med
    stadig ta opp igjen eller mase (på noen) (om noe)
  • vende det døve øret til
    ikke ville høre
  • være lutter øre
    lytte velvillig

utbytte 1

substantiv intetkjønn

Opphav

delvis etter tysk Ausbeute

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • ha, få utbytte av reisen;
    • lytte til pianisten med stort musikalsk utbytte
  2. fortjeneste av kapitalplassering
    Eksempel
    • obligasjonene gav 15 % (i) utbytte;
    • firmaet betaler 10 % (i) utbytte til hver aksjonær

tyvlytte, tjuvlytte

verb

Betydning og bruk

lytte ulovlig eller i hemmelighet
Eksempel
  • mange tyvlyttet på London under krigen;
  • tyvlytte ved døra

stilk

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stilkr

Betydning og bruk

  1. plantedel som fester blomst eller frukt til stengel eller gren
  2. smal del, skaft på noe
    Eksempel
    • sitte med øynene, ørene på stilkerstirre, lytte intenst
  3. lang, tynn person;
    jamfør pipestilk

sluke

verb

Opphav

trolig lavtysk

Betydning og bruk

  1. svelge grådig og fort
    Eksempel
    • sluke maten;
    • sluke i seg noe;
    • han gikk under og slukte vannfikk i seg;
    • sluke ordeneuttale utydelig eller sløyfe ord eller lyder
  2. legge under seg
    Eksempel
    • de store landene sluker de små;
    • sluke en med øynenestirre begjærlig på;
    • sluke hvert ordlytte intenst
  3. Eksempel
    • arbeidet sluker all min tid
  4. Eksempel
    • ovnen sluker en masse ved
  5. Eksempel
    • dette vil sluke en masse penger;
    • mørket slukte hennehun forsvant i mørket

fornuft

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk vornemen ‘oppfatte’

Betydning og bruk

  1. sunn sans eller dømmekraft;
    Eksempel
    • bruke fornuft;
    • komme til fornuft;
    • lytte til fornuftens stemme;
    • eier du ikke fornuft?
    • ha fornuften i behold;
    • fornuften vil seire;
    • i strid med all fornuft
  2. evne til logisk og rasjonell tenkning;
    Eksempel
    • den rene fornuft;
    • frykten overvant fornuften;
    • la seg styre av følelser framfor fornuft
  3. det som er rett, klokt eller hensiktsmessig
    Eksempel
    • en handling hinsides all fornuft;
    • tale noen til fornuft

Faste uttrykk

  • sunn fornuft
    allmenn evne til å oppfatte hva som er hensiktsmessig, rett, klokt eller lignende;
    folkevett
    • bruke sunn fornuft for å avgjøre saken;
    • være utstyrt med sunn fornuft
  • ta til fornuft
    innse hva som er mest hensiktsmessig, rett, klokt eller lignende
    • be regjeringen ta til fornuft;
    • folk må ta til fornuft snart

eksposisjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • eksposisjonen av fotografiet
  2. det å utsette eller utsettes for påvirkning fra ytre forhold;
    Eksempel
    • instrumenter for å måle eksposisjon for stråling;
    • reising fører til økt eksposisjon for tarmbakterier
  3. innledende del av drama eller annen litteratur, der en gjør greie for utgangspunktet for handlingen
    Eksempel
    • romanen åpner med en kort eksposisjon
  4. første del av en sats i sonateform eller i en fuge (1
    Eksempel
    • lytte til eksposisjonen

dobbelt, dobbel

adjektiv

Opphav

gjennom lavtysk, fra fransk, opprinnelig av latin duplus ‘foldet to ganger, dobbelt så stor’; av duo ‘to’

Betydning og bruk

  1. sammensatt av to like eller lignende deler
    Eksempel
    • dobbelte dører;
    • koffert med dobbelt bunn
    • brukt som adverb
      • brette arket dobbelt
  2. som kan tolkes på to måter
    Eksempel
    • et begrep med dobbelt betydning
  3. to ganger så mye
    Eksempel
    • en dobbelt glede;
    • dobbelt porsjon;
    • gjøre dobbelt arbeid
    • brukt som adverb
      • dobbelt ergerlig;
      • dobbelt så stor
    • brukt som substantiv
      • øk masketallet til det dobbelte
  4. brukt som etterledd i sammensetninger der førsteleddet viser hvor mange ganger noe øker

Faste uttrykk

  • dobbelt bestemmelse
    substantivfrase med både determinativ (1 (bestemmerord) og substantiv i bestemt form
    • ‘dette landet’ har dobbelt bestemmelse
  • dobbelt bokføring
    • bokføringssystem der hver post blir ført på to steder, en debet- og en kreditside
    • i overført betydning: det å ikke oppgi reell pengebruk eller komme med usanne opplysninger
  • dobbelt bokholderi
    • bokføringssystem der hver post blir ført på to steder, både på debet- og kreditsiden
    • i overført betydning: det å ikke oppgi reell pengebruk eller komme med usanne opplysninger
  • dobbelt konsonant
    to like konsonanter skrevet etter hverandre;
    dobbeltkonsonant
  • dobbelt opp
    to ganger en oppgitt mengde
    • en kan ikke få dobbelt opp av alt
  • dobbelt statsborgerskap
    statsborgerskap som gir rettigheter og forpliktelser i to land eller stater
  • dobbelt tonelag
    tonem 2
    • ‘bonde’ har dobbelt tonelag
  • i dobbelt forstand
    med to betydninger
    • hun er musikalsk i dobbelt forstand og har evne både til å lytte og spille selv
  • komme under dobbelt ild
    bli beskutt fra to sider
  • se dobbelt
    se to synsbilder av de samme omgivelsene