Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 146 oppslagsord

palpitasjon

substantiv hankjønn

Opphav

av latin palpitare ‘riste, beve’

Betydning og bruk

i medisin: hjertebank

irritere

verb

Opphav

av latin irritare ‘egge, pirre, framkalle’

Betydning og bruk

  1. i medisin: virke på en del av en organisme slik at den blir sår eller rød
    Eksempel
    • alt støvet irriterer slimhinnene i halsen
  2. Eksempel
    • irritere seg over noe;
    • bli irritert på noe;
    • bli irritert over noe
    • brukt som adjektiv
      • en irriterende stemme;
      • irriterende reklame
    • brukt som adverb
      • oppføre seg irriterende arrogant

irritabilitet

substantiv hankjønn

Opphav

av latin irritabilitias

Betydning og bruk

  1. det å reagere på påvirkning utenfra
  2. i medisin: evne til å reagere på stimuli

negativ 2

adjektiv

Opphav

fra latin; jamfør negere

Betydning og bruk

  1. nektende
    Eksempel
    • negativt svar
    • brukt som substantiv: noe som blir pekt ut som usant eller ukorrekt
      • testen kan i noen tilfeller gi falske negativer eller falske positiver
  2. som ikke svarer til forventningene;
    som mangler noe;
    Eksempel
    • negative økonomiske resultater;
    • de positive og negative sidene ved å bo i en storby
  3. lite givende eller oppmuntrende;
    Eksempel
    • en negativ kritikk
  4. Eksempel
    • han er alltid så negativ;
    • hun var negativ til planene
  5. Eksempel
    • et negativt samsvar
  6. i medisin: som ikke inneholder det en har testet for
    Eksempel
    • testen var negativ for korona
  7. i matematikk: som er mindre enn null
    Eksempel
    • negative tall

negativisme

substantiv hankjønn

Opphav

av negativ (2 og -isme

Betydning og bruk

  1. uvillig, kritisk innstilling
  2. i medisin: sykelig tilbøyelighet til å gjøre det motsatte av det som blir forventet eller befalt

innvortes

adjektiv

Opphav

etter lavtysk inwerdes, inwordes

Betydning og bruk

innvendig (i kroppen)
Eksempel
  • medisin til innvortes bruk

insuffisiens

substantiv hankjønn

Opphav

av senlatin insufficientia, av insufficiens

Betydning og bruk

  1. i medisin: det at et organ eller organsystem i kroppen, særlig hjerte, lunger, nyrer, ikke fungerer som det skal
  2. i jus: det at gjelden overstiger verdien av det en eier

kallus

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin ‘hard hud’

Betydning og bruk

  1. i medisin: nylaget (bein)vev etter skader
  2. i botanikk: vev av store celler med tynne vegger som dekker sårflater

jodbensin

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i medisin: oppløsning av jod (2) brukt som desinfeksjonsmiddel

iatro-

prefiks

Opphav

gjennom nylatin; av gresk iatros ‘lege’

Betydning og bruk

prefiks (1) i ord som har med leger eller medisin å gjøre;
i ord som iatrogen og iatrokjemi