Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 29 oppslagsord

stavelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

(del av) ord som er bygd opp av en kjerne (vokal eller stavelsesbærende konsonant) med eventuelle andre lyder foran og/el. bak seg
Eksempel
  • ordet ‘kaste’ består av stavelsene ‘kas’ og ‘te’;
  • ikke forstå en stavelseikke forstå noen ting

enkel

adjektiv

Opphav

fra lavtysk ‘eneste’; beslektet med en (2

Betydning og bruk

  1. som består av én enhet;
    Eksempel
    • enkel tråd;
    • enkle dører
  2. sammensatt av få deler;
    lite innfløkt;
    uten noe ekstra
    Eksempel
    • et enkelt apparat;
    • en enkel melodi;
    • enkel kost;
    • en enkel, men elegant kjole;
    • gjøre det enkelt
    • brukt som adverb:
      • rommet er enkelt møblert
  3. Eksempel
    • leve et enkelt liv;
    • enkle mennesker;
    • med enkle midler;
    • ha enkle vaner
  4. lett å forstå, gjøre eller bruke;
    Eksempel
    • en enkel oppgave;
    • maskinen er enkel å betjene;
    • det er enkelt når en kan det;
    • gi en enkel forklaring
    • brukt som substantiv
      • å flytte derfra ville være det enkleste

Faste uttrykk

dobbelt, dobbel

adjektiv

Opphav

gjennom lavtysk, fra fransk, opprinnelig av latin duplus ‘foldet to ganger, dobbelt så stor’; av duo ‘to’

Betydning og bruk

  1. sammensatt av to like eller lignende deler
    Eksempel
    • dobbelte dører;
    • koffert med dobbelt bunn
    • brukt som adverb
      • brette arket dobbelt
  2. som kan tolkes på to måter
    Eksempel
    • et begrep med dobbelt betydning
  3. to ganger så mye
    Eksempel
    • en dobbelt glede;
    • dobbelt porsjon;
    • gjøre dobbelt arbeid
    • brukt som adverb
      • dobbelt ergerlig;
      • dobbelt så stor
    • brukt som substantiv
      • øk masketallet til det dobbelte
  4. brukt som etterledd i sammensetninger der førsteleddet viser hvor mange ganger noe øker

Faste uttrykk

  • dobbelt bestemmelse
    substantivfrase med både determinativ (1 (bestemmerord) og substantiv i bestemt form
    • ‘dette landet’ har dobbelt bestemmelse
  • dobbelt bokføring
    • bokføringssystem der hver post blir ført på to steder, en debet- og en kreditside
    • i overført betydning: det å ikke oppgi reell pengebruk eller komme med usanne opplysninger
  • dobbelt bokholderi
    • bokføringssystem der hver post blir ført på to steder, både på debet- og kreditsiden
    • i overført betydning: det å ikke oppgi reell pengebruk eller komme med usanne opplysninger
  • dobbelt konsonant
    to like konsonanter skrevet etter hverandre;
    dobbeltkonsonant
  • dobbelt opp
    to ganger en oppgitt mengde
    • en kan ikke få dobbelt opp av alt
  • dobbelt statsborgerskap
    statsborgerskap som gir rettigheter og forpliktelser i to land eller stater
  • dobbelt tonelag
    tonem 2
    • ‘bonde’ har dobbelt tonelag
  • i dobbelt forstand
    med to betydninger
    • hun er musikalsk i dobbelt forstand og har evne både til å lytte og spille selv
  • komme under dobbelt ild
    bli beskutt fra to sider
  • se dobbelt
    se to synsbilder av de samme omgivelsene

C 1, c 1

substantiv hankjønn

Uttale

se

Betydning og bruk

  1. uttales som s foran i, y, æ, ø og med få unntak foran e og som k foran a, o, u og foran konsonant, unntatt h
    Eksempel
    • liten c;
    • stor C;
    • C er tredje bokstaven i alfabetet
  2. (note (2, 1) for) første tone (1, 1) i C-durskalaen;
    jamfør C-dur og c-moll
    Eksempel
    • lav c;
    • høy c;
    • trestrøken c
  3. merke på at noe kommer som nummer tre
    Eksempel
    • oppgang C;
    • del C
  4. tredje beste karakter (4) ved høyskoler og universiteter (på en skala fra A til F)
    Eksempel
    • han fikk karakteren C

bokstavrim

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

rim (2, 2) der trykktunge ord begynner med samme konsonant;
Eksempel
  • uttrykket ‘spott og spe’ har bokstavrim

anti-

prefiks

Opphav

av gresk anti ‘mot’, brukt foran konsonant; jamfør ant-

Betydning og bruk

prefiks (1) som uttrykker det motsatte av etterleddet;

alveolar 1

substantiv hankjønn

Uttale

alveolaˊr

Opphav

av alveol

Betydning og bruk

i språkvitenskap: konsonant som blir artikulert med fremste del av tunga mot gommen (1

allitterasjon

substantiv hankjønn

Uttale

aliterasjoˊn

Opphav

fra latin av ad ‘til’ og littera ‘bokstav’

Betydning og bruk

rim (2 der trykktunge ord begynner med samme konsonant;

a- 2

prefiks

Opphav

fra gresk, jamfør an- (2; brukt foran konsonant, delvis med unntak for h

Betydning og bruk

prefiks (1) brukt for å betegne at en egenskap mangler;
i ord som ahistorisk og atypisk