Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Bokmålsordboka 311 oppslagsord

sving 2

substantiv hankjønn

sving

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

av svinge (2

Betydning og bruk

svingende bevegelse
Eksempel
  • gjøre en sving med armen;
  • skrive navnet sitt med flotte sving;
  • bokseren slo en høyre sving
Artikkelside

nystagmus

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Uttale

nystˊagmus

Opphav

fra gresk nystagmos ‘søvnig’

Betydning og bruk

ufrivillig rytmisk bevegelse av øyeeplet;
til forskjell fra lemus
Artikkelside

nyfascisme, nyfasisme

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

sterkt høyreorientert og nasjonalistisk politisk syn og bevegelse påvirket av fascisme (2)
Eksempel
  • igjen ser vi nyfascismen dukke opp i Europa
Artikkelside

-isme

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk og latin -ismus; fra gresk -ismos

Betydning og bruk

  1. suffiks brukt til å danne substantiv som uttrykker handlemåte, tenkemåte, tilstand eller forhold;
  2. suffiks brukt til å danne substantiv som betegner en åndelig eller ideologisk bevegelse, et visst teoretisk system og lignende;
  3. suffiks brukt til å danne substantiv som betegner vending, uttrykk som er lånt fra et annet språk;
Artikkelside

-itt 1

substantiv hankjønn

Opphav

av latin -ita, -ites; av gresk -ites, ‘som hører til, vedkommer’

Betydning og bruk

  1. suffiks brukt til å betegne opprinnelse (på et sted, i et land), forhold (til en bevegelse og lignende);
  2. suffiks brukt til å danne betegnelser på mineraler og fossiler;
  3. suffiks brukt i betegnelser på visse insekter;
    i ord som termitt (1
  4. suffiks brukt i betegnelser på visse salter og estere;
    i ord som nitritt og sulfitt
  5. suffiks brukt i betegnelser på eksplosiver;
    i ord som dynamitt
  6. suffiks brukt i betegnelser på visse andre stoffer;
    i ord som bakelitt og ebonitt
  7. suffiks brukt i betegnelser på blomster;
    i ord som margeritt
Artikkelside

motbevegelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. bevegelse (1) som motvirker en annen bevegelse
    Eksempel
    • gjøre en motbevegelse
  2. bevegelse (2) som motvirker en etablert eller dominerende retning;
    jamfør motkultur
    Eksempel
    • en kulturell motbevegelse
Artikkelside

motorisk

adjektiv

Opphav

fra tysk; jamfør motor

Betydning og bruk

  1. som gjelder eller setter i gang bevegelse
    Eksempel
    • motoriske ferdigheter;
    • ha motoriske problemer;
    • motoriske nerveceller
  2. om person: som husker best det som er lært ved hjelp av bevegelse;
    til forskjell fra auditiv (2) og visuell
    Eksempel
    • vere motorisk anlagt
Artikkelside

motor

substantiv hankjønn

Uttale

moˊtor, i flertall motoˊrer; moˊtorer

Opphav

fra latin ‘igangsetter’, av movere ‘sette i bevegelse’

Betydning og bruk

  1. maskin som omdanner energi til mekanisk drivkraft
    Eksempel
    • motoren går;
    • motoren stoppet;
    • sette inn ny motor;
    • ha kluss med motoren
  2. i overført betydning: noen eller noe som er den drivende kraften i en prosess, et system eller lignende;
    jamfør primus motor
    Eksempel
    • Tyskland er motoren i Europas økonomi
Artikkelside

motiv

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom fransk, fra middelalderlatin, av motivus ‘som setter i bevegelse’; beslektet med mosjon

Betydning og bruk

  1. grunn til at en gjør noe;
    beveggrunn, drivkraft, formål
    Eksempel
    • motivene for en handling;
    • motivet for forbrytelsen;
    • handle ut fra edle motiver
  2. i jus: grunngiving for et lovforslag;
    samlede forarbeider til en lov
  3. emne for en litterær tekst eller et kunstverk
    Eksempel
    • hevn som motiv i litteraturen
  4. det som er avbildet eller framstilt for eksempel på et fotografi, i et maleri eller som skulptur
    Eksempel
    • et godt motiv;
    • bilder med motiver fra eldre bydeler
  5. i musikk: kort tonerekke;
    minste melodiske eller rytmiske enhet i en komposisjon
Artikkelside

motreformasjon

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

tiltak for å reversere en reformasjon, særlig brukt om bevegelse i den romersk-katolske kirke etter reformasjonen på 1500-tallet
Artikkelside
Side 3 av 32