Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 35 oppslagsord

regularitet

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

regelmessighet, gjennomføring uten feil eller avvik

perturbasjon

substantiv hankjønn

Opphav

av perturbere

Betydning og bruk

avvik i en planetbane som skyldes tiltrekning fra andre planeter

perturbere

verb

Opphav

fra latin

Betydning og bruk

framkalle avvik, forstyrre

nonkonformisme

substantiv hankjønn

Opphav

fra engelsk

Betydning og bruk

avvik fra en gjengs retning, for eksempel i politikk eller religion

feilmargin

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

største sannsynlige eller tillatte avvik fra det rette

eksess

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin ‘avvik’

Betydning og bruk

overskridelse av sosiale og moralske normer;
Eksempel
  • unngå de verste eksessene i debatten;
  • seksuelle eksesser

divergens

substantiv hankjønn

Opphav

fra nylatin; av divergere

Betydning og bruk

  1. avvik eller forskjell mellom noe
    Eksempel
    • det er divergens i styret
  2. i fagspråk, særlig i matematikk;

diskrepans

substantiv hankjønn

Opphav

av latin discrepare ‘ikke passe sammen’; jamfør krepere

Betydning og bruk

Eksempel
  • diskrepans mellom ord og handling

deviasjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; av deviere

Betydning og bruk

  1. en kompassnåls avvik fra den magnetiske meridianen på grunn av metall i skipet eller flyet
  2. avvik fra vanlig kurs eller reiserute

deflektor

substantiv hankjønn

Uttale

deflekˊtor

Opphav

av latin deflectere ‘bøye til sides’

Betydning og bruk

instrument som måler og retter avvik på skipskompass