Bokmålsordboka
diskrepans
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en diskrepans | diskrepansen | diskrepanser | diskrepansene |
Opphav
av latin discrepare ‘ikke passe sammen’; jamfør krepereBetydning og bruk
Eksempel
- diskrepans mellom ord og handling