Bokmålsordboka
deviere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å deviere | devierer | devierte | har deviert | devier! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| deviert + substantiv | deviert + substantiv | den/det devierte + substantiv | devierte + substantiv | devierende |
Opphav
av latin de- og via ‘vei’Betydning og bruk
vike av fra kursen eller retningen