Bokmålsordboka
perturbere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å perturbere | perturberer | perturberte | har perturbert | perturber! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| perturbert + substantiv | perturbert + substantiv | den/det perturberte + substantiv | perturberte + substantiv | perturberende |
Opphav
fra latinBetydning og bruk
framkalle avvik, forstyrre