Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 84 oppslagsord

apportere

verb

Uttale

aporteˊre

Opphav

gjennom fransk; fra latin ad ‘til’ og portare ‘bære’

Betydning og bruk

om hund: bringe, hente nedlagt vilt eller kastet gjenstand tilbake til eieren

approbere

verb

Uttale

aprobeˊre

Opphav

fra latin ‘godkjenne’, av ad ‘til’ og probare ‘prøve, godkjenne’

Betydning og bruk

  1. særlig juridisk: offentlig godkjenning av vedtak
    Eksempel
    • myndighetene har approbert søknaden
  2. i idrett: formell bekreftelse på at et arrangement er godkjent for allmenn deltakelse
    Eksempel
    • vinne et approbert stevne

appresiering

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Uttale

apresieˊring

Opphav

av fransk appréciation ‘verdsetting’; av latin ad ‘på’ og pretium ‘pris’

Betydning og bruk

i økonomi: styrking av valuta (1)
Eksempel
  • en appresiering av den norske krona

ad libitum

adverb

Uttale

ad liˊbitum

Opphav

fra latin

Betydning og bruk

etter eget ønske, egen smak

ad notam

adverb

Uttale

ad noˊtam

Opphav

fra latin

Betydning og bruk

til etterretning
Eksempel
  • ta reaksjonene ad notam

Faste uttrykk

  • ta seg ad notam
    legge merke til;
    legge seg på sinne

ad undas

adverb

Uttale

ad unˊdas

Opphav

fra latin ‘til bølgene’

Faste uttrykk

  • gå ad undas
    gå tapt;
    ikke bli noe av
    • hele arrangementet gikk ad undas

ad acta

adverb

Opphav

fra latin ‘til dokumentene’

Faste uttrykk

  • legge ad acta
    regne som foreløpig avsluttet;
    henlegge

anno

adverb

Opphav

av latin annus ‘år’

Betydning og bruk

brukt ved angivelse av år: i året, fra året;
jamfør pro anno
Eksempel
  • Norge anno 2015;
  • et hus anno 1850

Faste uttrykk

  • anno Domini
    i det Herrens år;
    forkortet AD eller a.D.

at 2

adverb

Opphav

norrønt at og latin ad ‘ved, til, mot’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • skille at;
    • følges at;
    • bære seg at

vei, veg

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vegr

Betydning og bruk

  1. (bearbeidet) smal strekning i terrenget for ferdsel
    Eksempel
    • utbedre veien;
    • stikke ut, anlegge ny vei;
    • veien mellom Fagernes og Lærdal;
    • trafikkert vei;
    • privat, offentlig vei;
    • hullet vei;
    • asfaltert vei
    • kjørebane
      • gå ute i veien;
      • gå ut i veien
    • i sammensetninger om kanaler i kroppen:
      • fordøyelsesveiene, luftveiene
  2. ofte i overført betydning: bevegelse, gang (mot et mål)
    Eksempel
    • ha bare tida og veiense tid;
    • hun er tre måneder på veigravid i tredje måned;
    • være på vei inn i, ut av politikken;
    • være langt på vei enige;
    • hva er i veien?hva står på?
    • legge hindringer i veienlage hindringer;
    • oppleve noe på veien hjem;
    • være på vei til skolen
  3. Eksempel
    • prøve nye veier i undervisningen;
    • veien om departementet med en sak;
    • finne veien til fred;
    • en gate med trafikk begge veier, bare én vei
  4. Eksempel
    • den korteste veien mellom to punkter er den rette linjen;
    • ha lang vei til skolen
    • rom, plass for passasje
      • av vei(en)!
      • bane seg vei gjennom folkemengden
  5. Eksempel
    • klesvei, matvei;
    • ad lovlig vei

Faste uttrykk

  • gjøre vei i vellinga
    få tingene unna, rydde kraftig opp i noe
  • gå i veien
    være til hinder
  • gå sin vei
    gå vekk, bort
  • gå sine egne veier
    være selvstendig, egensindig
  • ikke gå av veien for
    ikke ha motforestillinger mot (for eksempel å stjele)
  • ikke komme noen vei
    ikke ha framgang
  • ikke være av veien
    være bra, ikke feil, ha noe for for seg
    • litt sunt folkevett er ikke av veien
  • komme til veis ende
    nå sluttpunktet i en utvikling, bli ferdig med noe
  • legge i vei
    dra av sted
  • rydde av veien
    fjerne, ta livet av
  • skaffe til veie
    få tak i
  • stå i veien for
    hindre (noen) i å komme fram
  • ta på vei for
    bli sint, fare opp (for noe)