Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 40 oppslagsord

keikete, keiket

adjektiv

Opphav

jamfør keik (1

Betydning og bruk

sette seg på bakføttene

Betydning og bruk

slå seg vrang, stritte imot;
Se: bakfot

snu vrangsiden ut

Betydning og bruk

være vanskelig, vrang;

skape seg vrang

Betydning og bruk

slå seg vrang;
Se: skape

som fanden leser Bibelen

Betydning og bruk

på en vrang og ondsinnet måte eller på en måte som er til fordel for en selv;
Se: fanden

vriompeis

substantiv hankjønn

Opphav

beslektet med vri (2 og peis (2

Betydning og bruk

vrien og vrang person

vringlet, vringlete

adjektiv

Betydning og bruk

vringle

verb

Opphav

beslektet med vrang

Betydning og bruk

  1. refleksivt:
    Eksempel
    • vringle seg bortvri seg fra noe
  2. være vrang i ord

vrien

adjektiv

Opphav

egentlig perfektum partisipp av II vri

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en vrien oppgave, sak
  2. Eksempel
    • være vrien og vrang

vrenge

verb

Opphav

norrønt rengja; av vrang

Betydning og bruk

  1. snu innsiden ut
    Eksempel
    • vrenge genseren;
    • vrenge lommene;
    • vinden vrengte paraplyen;
    • vrenge av seg de våte klærnetrekke av slik at innsiden kommer ut
  2. vri ut av naturlig stilling
    Eksempel
    • vrenge munnen til et spydig smil;
    • vri og vrenge på alt som blir sagt

Faste uttrykk

  • vrenge på ordene
    gjengi så ordene får en annen mening