Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 22 oppslagsord

legge seg borti

Betydning og bruk

blande seg (utidig) inn i;
Eksempel
  • de hadde vett til å ikke legge seg borti andres saker

vidd

substantiv intetkjønn

Opphav

samme opprinnelse som vett i betydning 2 påvirket gjennom tysk fra fransk esprit

Betydning og bruk

  1. det å være vittig, åndfull
    Eksempel
    • et utsagn med vidd;
    • være full av vidd

vettløs, vettlaus

adjektiv

Betydning og bruk

som har lite vett
Eksempel
  • vettløs framferd, tale;
  • vettløs kjøring

vettig

adjektiv

Opphav

norrønt vitugr; av vett

Betydning og bruk

Eksempel
  • et vettig svar, menneske;
  • han fikk ikke et vettig ord ut av henne;
  • du er ikke vettig!

tiltro 2, tiltru 2

verb

Betydning og bruk

vente, regne med å finne (hos noen)
Eksempel
  • jeg hadde ikke tiltrodd deg såpass mye vett

skilling

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt skillingr, trolig fra lavtysk, eller gammelengelsk kanskje; beslektet med skjold (2

Betydning og bruk

  1. om eldre forhold: nordisk myntenhet (i Norge brukt til 1875, = 3 ½ øre i 1875)
    Eksempel
    • fra 1816 gikk det 120 skilling på en speciedaler
  2. pengestykke
    Eksempel
    • toskilling, tolvskilling
  3. penger
    Eksempel
    • bruke skilling;
    • tjene noen skillinger

Faste uttrykk

  • ikke ha vett for to skilling
    ikke det minste
  • spare på skillingen og la daleren gå
    være knipen i det små, men rundhåndet i det store

skalle 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt skalli

Betydning og bruk

  1. panne (2, (for)hode
    Eksempel
    • være rynket i skallen;
    • flytte brillene opp i skallen;
    • ha lite vett i skallen
  2. støt, puff med pannen
    Eksempel
    • gi noen en skalle
  3. tørr, steinet jordrygg
  4. banke, grunne i sjøen

paranoia

substantiv hankjønn

Opphav

gresk ‘vanvidd’, av para og nus ‘vett, forstand’

Betydning og bruk

form for sinnssykdom som preges av faste vrangforestillinger, for eksempel stormannsgalskap eller forfølgelsesvanvidd

forstand

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk; av forstå

Betydning og bruk

  1. evne til å tenke og forstå;
    Eksempel
    • ha en klar forstand;
    • gå på forstanden løs;
    • det går over min forstand;
    • lykken var bedre enn forstanden
  2. tankeinnhold til et uttrykk;
    Eksempel
    • i bokstavelig forstand;
    • i streng forstand;
    • bygge bro i dobbelt forstand;
    • han er ikke bonde i egentlig forstand;
    • dette er kultur i vid forstand

Faste uttrykk

  • gå fra forstanden
    bli gal
    • jeg tror jeg i ferd med å gå fra forstanden
  • ha forstand på
    ha greie på
    • ha forstand på husbygging og slikt
  • i den forstand
    på den måten
    • det er riktig i den forstand at det stemmer med det vi tror
  • i ordets rette forstand
    i uttrykkets mest grunnleggende betydning
    • det er en fjellandsby i ordets rette forstand

fornuft

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk vornemen ‘oppfatte’

Betydning og bruk

  1. sunn sans eller dømmekraft;
    Eksempel
    • bruke fornuft;
    • komme til fornuft;
    • lytte til fornuftens stemme;
    • eier du ikke fornuft?
    • ha fornuften i behold;
    • fornuften vil seire;
    • i strid med all fornuft
  2. evne til logisk og rasjonell tenkning;
    Eksempel
    • den rene fornuft;
    • frykten overvant fornuften;
    • la seg styre av følelser framfor fornuft
  3. det som er rett, klokt eller hensiktsmessig
    Eksempel
    • en handling hinsides all fornuft;
    • tale noen til fornuft

Faste uttrykk

  • sunn fornuft
    allmenn evne til å oppfatte hva som er hensiktsmessig, rett, klokt eller lignende;
    folkevett
    • bruke sunn fornuft for å avgjøre saken;
    • være utstyrt med sunn fornuft
  • ta til fornuft
    innse hva som er mest hensiktsmessig, rett, klokt eller lignende
    • be regjeringen ta til fornuft;
    • folk må ta til fornuft snart