Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 22 oppslagsord

litot

substantiv hankjønn

Opphav

gresk litotes, av litos ‘enkel’

Betydning og bruk

talefigur der en sier mindre enn en mener, for eksempel ‘ikke verst’ for ‘svært bra’, understatement, underdrivelse;
motsatt hyperbol

ikke å forakte

Betydning og bruk

ikke verst;
ganske god;
Eksempel
  • litt søvn er ikke å forakte;
  • et godt måltid er ikke å forakte

ta høyde for

Betydning og bruk

ta med i beregningen;
Se: høyde
Eksempel
  • de har tatt høyde for at det verst tenkelige kan skje

ikke så verst

Betydning og bruk

ganske bra;
Se: verst
Eksempel
  • det ble ikke så verst

høyde 2

substantiv hankjønn

høgde 2

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. utstrekning oppover;
    til forskjell fra bredde (1, 1) og lengde (1, 1)
    Eksempel
    • måling av høyde;
    • høyden fra gulv til tak er tre meter
  2. nivå i forhold til et lavere nivå
    Eksempel
    • flyet taper høyde
  3. i musikk: øverste tonene i skalaen eller i en stemme;
    jamfør tonehøyde
    Eksempel
    • stemmen bar i høyden
  4. grad av størrelse, utvikling eller lignende
    Eksempel
    • på høyden av karrieren;
    • prisene når nye høyder;
    • ikke være helt på høyden

Faste uttrykk

  • høyde over havet
    fastsatt mål på hvor høyt noe ligger over havflaten;
    forkortet hoh.
    • 1000 meters høyde over havet
  • i høyden
    • oppover
      • stable i høyden
    • maksimalt, ikke mere enn
      • det er snakk om uker eller i høyden noen få måneder
  • på høyde med situasjonen
    i stand til å ha kontroll
    • politiet er på høyde med situasjonen;
    • hun følte seg ikke på høyde med situasjonen
  • på høyde med
    • like god
      • vi er på høyde med våre konkurrenter
    • på omtrent samme breddegrad som
  • ta høyde for
    ta med i beregningen
    • de har tatt høyde for at det verst tenkelige kan skje

versting

substantiv hankjønn

Opphav

svensk

Betydning og bruk

ungdom som er eller står i fare for å bli kriminell og stoffavhengig
  • noen eller noe som er verst i en viss sammenheng
    • bedriften er av verstingene blant miljøsynderne;
    • han er en versting på fotballbanenblant dem som spiller styggest

ueffen

adjektiv

Opphav

av lavtysk effen; samme opprinnelse som tysk eben ‘jevn’

Betydning og bruk

egentlig om tall: ulike;
nå bare i overført betydning i uttrykket
Eksempel
  • ikke ueffenikke verst, ganske bra

tålelig

adjektiv

Opphav

norrønt þolanligr

Betydning og bruk

  1. noenlunde bra, ikke så verst
    Eksempel
    • tålelig vær;
    • han er ikke tåleligutålelig
  2. mest som adverb:
    Eksempel
    • hun hadde det tålelig bra i fengselet

pessimisme

substantiv hankjønn

Opphav

av latin pessimus ‘verst’

Betydning og bruk

  1. i filosofi: den oppfatning at livet er lidelse og tilværelsen uten verdi
  2. det å se mørkt på tilværelsen og vente seg det verste, svartsyn;
    motsatt optimisme

frende

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt frændi, presens partisipp av frjá ‘elske’

Betydning og bruk

  1. eldre betegnelse for slektning
    Eksempel
    • frende er frende verst