Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Bokmålsordboka 261 oppslagsord

ave

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin ‘vær hilset’, imperativ av avere ‘leve vel’

Betydning og bruk

katolsk bønn som begynner med ordene Ave Maria
Artikkelside

bedrøvelig

adjektiv

Uttale

bedrøˊveli

Opphav

av bedrøve

Betydning og bruk

Eksempel
  • en bedrøvelig historie;
  • et bedrøvelig vær;
  • gjøre en bedrøvelig figur

Faste uttrykk

  • ridder av den bedrøvelige skikkelse
    (opprinnelig brukt om romanfiguren Don Quijote) ynkelig, latterlig person
Artikkelside

overskyet, overskya

adjektiv

Opphav

etterleddet av skye

Betydning og bruk

om himmelen: helt dekket av skyer
Eksempel
  • overskyet vær
Artikkelside

isj

interjeksjon

Betydning og bruk

brukt for å uttrykke ergrelse, avsky eller lignende;
jamfør æsj
Eksempel
  • isj! at det skulle bli så dårlig vær;
  • isj! jeg vil ikke ha den stygge dokka
Artikkelside

jammen

adverb

Opphav

sammentrukket av ja (så) menn

Betydning og bruk

Eksempel
  • dette smakte jammen godt;
  • jammen ble det fint vær
Artikkelside

ruske

verb

Opphav

jamfør norrønt ryskja

Betydning og bruk

  1. rive, riste eller nappe i noe eller noen
    Eksempel
    • ruske noen våken;
    • vinden rusket i trærne;
    • han rusket henne i håret
  2. om vær: storme, rase
    Eksempel
    • det rusker ute

Faste uttrykk

  • ruske opp i
    rydde opp i, få skikk på
Artikkelside

besvære

verb

Uttale

besvæˊre

Opphav

fra lavtysk opprinnelig ‘gjøre tung’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • han besværet meg ustanselig med sine klager;
    • besvære hukommelsen sin med for mange detaljer
  2. være plaget av, gjøre seg umak med;
    Eksempel
    • besvære seg over noe;
    • besvære seg over dårlig vær;
    • besvære seg med formaliteter
Artikkelside

styggevær, styggvær

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

dårlig vær, uvær
Artikkelside

sikkert som amen i kirka

Betydning og bruk

helt sikkert, helt sant;
Se: a, s
Eksempel
  • det blir dårlig vær, det er like sikkert som amen i kirka
Artikkelside

del

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk de(i)l

Betydning og bruk

  1. avgrenset stykke (1, 1) av en helhet;
    Eksempel
    • mangle en del;
    • sette inn nye deler;
    • bilen består av mange deler
  2. delmengde av en helhet
    Eksempel
    • alle deler av befolkningen;
    • i første del av programmet;
    • store deler av året;
    • det var en del av avtalen
  3. mulig alternativ
    Eksempel
    • jeg vil ikke anbefale noen av delene;
    • begge deler er riktig
  4. det å ha eierskap i eller være med på;
    Eksempel
    • ta del i feiringen;
    • ha del i foreldreansvaret;
    • få sin del av arven;
    • også barna kan ta del i arbeidet

Faste uttrykk

  • bli noen til del
    bli gitt til noen;
    falle i noens lodd (1, 1)
    • oppmerksomheten som ble henne til del;
    • kritikkene som har blitt dem til del
  • en del
    nokså mange eller mye
    • i en del tilfeller;
    • dette medfører en del arbeid;
    • det kom en del mennesker;
    • han var en del skadet i fjor
  • for all del
    mer enn noe annet;
    framfor alt
    • husk for all del å drikke nok vann!
  • for den del
    for den saks skyld;
    i og for seg
    • eller noe annet for den del;
    • det holder med en kopp kaffe for den del
  • for noens del
    • etter noens ønske eller preferanse
      • for min del vil jeg si meg enig;
      • direktøren synes for sin del at det var en god idé;
      • for hans del passer det bra
    • for noen eller noe;
      på grunn av
      • sesongen var over for hans del;
      • det blir for dyrt for vår del;
      • vi gjør ikke dette for pengenes del
  • i alle deler
    på alle måter
    • det er i alle deler en sørgelig historie
  • til dels
    til en viss grad;
    delvis
    • det var meldt opphold og til dels pent vær
Artikkelside
Side 2 av 27