Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 49 oppslagsord

bok 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt bók; samme opprinnelse som bøk , opprinnelig ‘beskrevet bøketretavle’

Betydning og bruk

  1. sammenheftede eller innbunde ark med tekst og/eller bilder på
    Eksempel
    • lese en bok;
    • bla i boka;
    • hun har skrevet bøker for barn
  2. særlig om eldre skrifter: hver av de delene et større bokverk er delt inn i
    Eksempel
    • Det gamle testamente består av 39 bøker
  3. heftede eller innbundne blader til å skrive eller tegne på
    Eksempel
    • notere i en bok
  4. noe som ligner en bok (1, 1)

Faste uttrykk

  • bøkenes bok
    Bibelen
  • en lukket bok
    noe som er ukjent eller uforståelig
    • det er en lukket bok for meg
  • ha penger på bok
    ha penger i banken
  • handle på bok
    kjøpe på kreditt
  • lese som en åpen bok
    gjennomskue, skjønne
    • han kunne lese henne som en åpen bok

eliminere

verb

Opphav

av latin eliminare ‘drive ut av huset’, av ex ‘ut av’ og limen ‘dørterskel’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • eliminere alle problemer
  2. i matematikk: få til å falle bort
    Eksempel
    • eliminere en ukjent i en ligning

ennskjønt, enskjønt

subjunksjon

Opphav

av enn (3 og skjønt (1

Betydning og bruk

innleder en leddsetning som uttrykker innrømmelse;
til tross for at, skjønt (1
Eksempel
  • endelig kom boka ut, ennskjønt på et lite og ukjent forlag

koeffisient

substantiv hankjønn

Opphav

av latin co- og efficere ‘få fram’; jamfør ko-

Betydning og bruk

  1. i matematikk: kjent tall som en ukjent eller variabel størrelse skal multipliseres med for å komme fram til et bestemt resultat
  2. i fysikk: tallmessig uttrykk for en bestemt egenskap ved et stoff

ekstrapolere

verb

Opphav

av latin polire ‘glatte, polere’

Betydning og bruk

  1. i matematikk: beregne ukjente størrelser ut fra størrelser en kjenner;
    jamfør framskrive
  2. i overført betydning: overføre fra noe kjent til noe ukjent
    Eksempel
    • ekstrapolere det universelle fra det unike;
    • resultater fra dyreforsøk ekstrapoleres til å gjelde mennesker

kjentfolk

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. folk som en kjenner;
    Eksempel
    • treffe kjentfolk i butikken
  2. folk som er lokalkjent på et sted
    Eksempel
    • snakk med kjentfolk før du går ut i ukjent terreng

denne

determinativ demonstrativ

Opphav

norrønt m akkusativ þenna, opphavlig av II den

Betydning og bruk

  1. i femininum, maskulinum entall;
  2. betegner at noe er nært i tid, rom eller tanke, i motsetning til noe fjernt, ukjent
    Eksempel
    • ta denne kniven;
    • denne gangen gikk det bra;
    • denne stolen som står her;
    • han sa det, denne mannen, at …
  3. brukt nedsettende
    Eksempel
    • hvem er han, denne Per?
    • stadig denne mistroen!
  4. med genitiv i forbindelse med dato:
    Eksempel
    • 15. dennes(etter latin huius (mensis)) 15. denne måned

stifinner

substantiv hankjønn

Opphav

etter engelsk pathfinder, helten i J.F. Coopers fortelling av samme navn; av sti (2

Betydning og bruk

  1. person som er flink til å finne fram i ukjent terreng
  2. speider, særlig pikespeider, i alderen ca. 11–13 år

inkognito 2

adverb

Opphav

gjennom italiensk; fra latin incognitus ‘ukjent’

Betydning og bruk

uten å gi seg til kjenne;
under oppdiktet navn
Eksempel
  • reise inkognito

tabula rasa

Betydning og bruk

(egentlig ‘glattskrapt skrivetavle’) noe som er ukjent, ubeskrevet blad; i filosofi: uttrykk for tanken om at sinnet ikke er påvirket av sanseinntrykk før fødselen;
Se: tabula