Bokmålsordboka
ekstrapolere
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å ekstrapolere | ekstrapolerer | ekstrapolerte | har ekstrapolert | ekstrapoler! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
ekstrapolert + substantiv | ekstrapolert + substantiv | den/det ekstrapolerte + substantiv | ekstrapolerte + substantiv | ekstrapolerende |
Opphav
av latin polire ‘glatte, polere’Betydning og bruk
- i matematikk: beregne ukjente størrelser ut fra størrelser en kjenner;jamfør framskrive
- i overført betydning: overføre fra noe kjent til noe ukjent
Eksempel
- ekstrapolere det universelle fra det unike;
- resultater fra dyreforsøk ekstrapoleres til å gjelde mennesker