Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 95 oppslagsord

begrenset politimyndighet

Betydning og bruk

myndighet for andre enn politiet til å opptre som politi i et visst tidsrom eller geografisk område;

oppføre seg

Betydning og bruk

  1. bære seg at, te seg;
    Eksempel
    • oppføre seg som en gentleman
  2. Eksempel
    • isotopene oppfører seg som vanlige atomer

oppføre

verb

Opphav

etter tysk; jamfør føre (4

Betydning og bruk

  1. vise fram (på scene);
    framføre, spille
    Eksempel
    • teateret oppførte et stykke av Brecht
  2. Eksempel
    • oppføre et hus
  3. føre inn i dokument, register eller lignende
    Eksempel
    • stå oppført med en inntekt på 700 000 kr

Faste uttrykk

oppvarming

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å varme opp
    Eksempel
    • leiligheten har elektrisk oppvarming
  2. løping eller annen forberedelse som gjør kroppen varm før en idrettskonkurranse
    Eksempel
    • idrettsutøvere må sørge for skikkelig oppvarming før en konkurranse
  3. det å opptre før en konsert for få opp stemningen
    Eksempel
    • de spiller som oppvarming for Madrugada

Faste uttrykk

opptreden

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å opptre (1)
    Eksempel
    • det er den første opptredenen teateret har her i byen;
    • popgruppa har hatt flere opptredener på tv
  2. Eksempel
    • hennes opptreden ble kritisert

teater

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom fransk, tysk; opphavlig fra gresk av theasthai ‘se (på)'

Betydning og bruk

  1. hus eller utendørsanlegg med tilskuerplasser og scene som er bygd for framføring av skuespill, opera eller lignende
    Eksempel
    • gå i teateret;
    • stykket egner seg ikke for teaterettil å bli oppført som skuespill
  2. teatervirksomhet
    Eksempel
    • omreisende, oppsøkende teater
  3. scenekunst
    Eksempel
    • dra til London for å se teater;
    • amfiteater, nasjonalteater, fjernsynsteater

Faste uttrykk

  • spille teater
    opptre som skuespiller; i overført betydning: gjøre seg til, overdramatisere

myndig

adjektiv

Opphav

av lavtysk mundich, opprinnelig ‘som har makt’; av gammelhøytysk munt ‘vern’

Betydning og bruk

  1. som har nådd voksen alder, i Norge 18 år, og som kan gjøre avtaler og rå over egne midler uten medvirkning av verge (1;
    til forskjell fra mindreårig og umyndig
    Eksempel
    • myndig alder;
    • han ble myndig i januar
  2. som vitner om makt og autoritet;
    Eksempel
    • tale i en myndig tone;
    • gripe inn med myndig hånd;
    • en myndig leder
    • brukt som adverb:
      • opptre myndig

myndighet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • opptre med myndighet;
    • ha myndighet til å gjøre noe;
    • hvem har den avgjørende myndighet?
    • bevilgende og lovgivende myndighet;
    • det har du ingen myndighet til
  2. i flertall: styresmakt;
    offentlig instans;
    Eksempel
    • her må myndighetene ta ansvar!
    • de kommunale myndigheter

landskjent

adjektiv

Betydning og bruk

kjent over hele landet
Eksempel
  • to landskjente artister skal opptre

sno seg

Betydning og bruk

åle seg fram; også: opptre lurt og behendig;
Se: sno