Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 763 oppslagsord

passere

verb

Opphav

fra fransk og tysk; av latin passus ‘skritt’

Betydning og bruk

  1. gå, dra forbi eller gjennom
    Eksempel
    • passere målstreken;
    • de må passere bommen hver dag;
    • kjøretøy som passerte, ble stanset og sjekket
  2. se bort fra;
    bli akseptert;
    overse
    Eksempel
    • slurv og dårlig arbeid får passere;
    • det fins normer for hva som kan passere
  3. legge bak seg et skille i alder, mengde eller lignende
    Eksempel
    • klokka passerte halv tolv;
    • hun har passert de sytti;
    • nedre aldersgrense er passert;
    • ordreboka har passert fem milliarder kroner
  4. skje, hende
    Eksempel
    • en nedtegnelse av hva som har passert
  5. bli behandlet
    Eksempel
    • en rekke lovforslag passerte Stortinget i går

Faste uttrykk

  • la passere
    se gjennom fingrene med;
    godta
    • la oppsiktsvekkende uttalelser passere
  • passere revy
    bli oppfrisket i minnet
    • eit liv passerer revy

bruddhelle, brotthelle

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • legge bruddheller på taket

brulegge, brolegge

verb

Opphav

av bru

Betydning og bruk

legge dekke av naturlig eller kunstig stein på gate, vei eller plass
Eksempel
  • brulegge gatene;
  • en brulagt vei

bringe 3

verb

Opphav

av lavtysk bringen

Betydning og bruk

  1. bære med seg;
    ha med seg
    Eksempel
    • bringe varer;
    • tøy hentes og bringes;
    • båten bringer folk til byen
  2. la noen få tilgang til;
    legge fram
    Eksempel
    • bringe påstandene videre;
    • avisene brakte en reportasje fra møtet;
    • bringe nye momenter inn i en sak;
    • hun brakte saken inn for domstolene;
    • ingen vet hva framtiden vil bringe
  3. få til å komme i en viss tilstand
    Eksempel
    • bringe noe i orden;
    • bringe saken nærmere en løsning;
    • bringe balanse i regnskapet;
    • hun brakte dem til taushet
  4. være årsak til;
    føre med seg;
    framkalle
    Eksempel
    • bringe ulykke

brevkasse

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. kasse der en kan legge skriftlige spørsmål og lignende
  2. spalte i avis eller blad der en kan komme med spørsmål og innlegg (og få svar fra redaksjonen)

brette

verb

Opphav

norrønt bretta ‘reise opp’; av bratt

Betydning og bruk

bøye, folde, legge sammen
Eksempel
  • brette arket;
  • kortet må ikke brettes;
  • brette servietter;
  • brette sammen avisen;
  • brette til side sengeteppet

Faste uttrykk

  • brette ned
    bøye eller rulle ned
    • brette ned jakkekragen
  • brette opp
    bøye eller rulle opp
    • brette opp skjorteermene
  • brette ut
    • folde ut noe som har vært brettet sammen
      • brette ut kartet
    • i overført betydning: gjøre kjent;
      avsløre (1)
      • den tiltaltes liv ble brettet ut for offentligheten

brett 1

substantiv hankjønn

Opphav

av brette

Betydning og bruk

noe som er bøyd oppover eller brettet sammen;
kant som er laget ved å brette noe
Eksempel
  • bretten på buksa;
  • pass på at bretten på stoffet blir jevn og pen;
  • kartet var revnet i bretten

Faste uttrykk

  • legge brett på
    legge vekt på

oppsluke

verb

Opphav

av dansk opsluge ‘sluke helt’

Betydning og bruk

sluke fullstendig, legge helt beslag på
Eksempel
  • la seg oppsluke av noe
  • brukt som adjektiv:
    • de små ble helt oppslukte av forestillingen

oppredd, oppreid

adjektiv

Opphav

av opp og re (2

Betydning og bruk

om seng: som er redd opp;
gjort klar til å ligge i
Eksempel
  • en oppredd seng;
  • legge seg i den oppredde køya

opplegg

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør legge

Betydning og bruk

  1. forarbeid, plan, planlegging
    Eksempel
    • opplegg og gjennomføring av et program
  2. Eksempel
    • foredraget var et opplegg til diskusjon
  3. det å sette av;
    legge opp
    Eksempel
    • opplegg av kapitalreserver
  4. system av ledninger, rør eller lignende i en bygning
    Eksempel
    • det elektriske opplegget var gammelt
  5. brettet og fastsydd kant på et klesplagg;