Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Bokmålsordboka 30 oppslagsord

hellig

adjektiv

Opphav

norrønt heilagr, opprinnelig av et germansk substantiv haila ‘lykke, lykkebringende’, jamfør norrønt heill; beslektet med hel (1

Betydning og bruk

  1. som er knyttet eller viet til en guddom;
    som er gjenstand for religiøs ærbødighet eller dyrking;
    opphøyd over alt verdslig;
    Eksempel
    • Gud er hellig;
    • Den hellige ånd;
    • den hellige skrift;
    • hellige kuer;
    • hellige bøker;
    • den hellige Birgitta;
    • Olav den hellige;
    • stå på hellig grunn;
    • pilegrimsferd til det hellige land;
    • et tempel i den hellige byen Varanasi
  2. verdifull, dyrebar, umistelig
    Eksempel
    • et hellig minne;
    • fedrelandets hellige jord
  3. Eksempel
    • det er min hellige overbevisning
    • brukt som adverb
      • love noe dyrt og hellig
  4. Eksempel
    • i hellig vrede

Faste uttrykk

  • det aller helligste
    • det innerste rommet i Salomos tempel i Jerusalem, der paktens ark stod
    • rom der det mest verdifulle oppbevares;
      bestestue, sjefskontor eller lignende
      • bli med inn i det aller helligste
  • hellig krig
    krig som føres av religiøse grunner
    • oppfordre til hellig krig
  • holde hellig
    vie til gudsdyrking;
    vise ærbødighet overfor
    • holde hviledagen hellig;
    • holde Guds navn hellig
Artikkelside

emanasjonslære

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

lære om at alle ting strømmer ut fra en guddommelig substans;
jamfør emanasjon
Artikkelside

gudsbegrep

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

menneskelig forestilling om et guddommelig vesen;
jamfør begrep (1)
Eksempel
  • det islamske gudsbegrepet
Artikkelside

guddom

substantiv hankjønn

Opphav

av gud og -dom

Betydning og bruk

  1. gud eller gudinne
    Eksempel
    • kristenhetens guddom;
    • norrøne guddommer;
    • en allvitende guddom;
    • bli ett med guddommen
  2. det å være gud;
    det som gjelder Gud og Guds vesen;
    guddommelig natur
    Eksempel
    • med guddoms makt;
    • Kristi guddom
Artikkelside

avatar

substantiv hankjønn

Uttale

avataˊr

Opphav

gjennom engelsk; fra sanskrit

Betydning og bruk

  1. inkarnasjon av et guddommelig vesen
  2. symbol eller figur som representerer en bruker på internett, for eksempel i dataspill
Artikkelside

åpenbaringsreligion

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

religion som hevder å bygge på guddommelig åpenbaring
Artikkelside

upersonlig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som mangler særpreg, for alminnelig
    Eksempel
    • møbleringen var kald og upersonlig
  2. som ikke er en person eller individualitet
    Eksempel
    • forestillingen om et upersonlig guddommelig prinsipp
  3. i språkvitenskap: som ikke refererer seg til en person

Faste uttrykk

  • upersonlig verb
    verb som ikke har person som subjekt, for eksempel regne og snø
Artikkelside

tilbe

verb

Opphav

etter tysk anbeten

Betydning og bruk

  1. dyrke, vende seg til (og vise religiøs ærefrykt for) en gud eller et guddommelig vesen
    Eksempel
    • tilbe Faderen i ånd og sannhet (Joh 4,23)
    • tilbe hellige steiner
  2. i overført betydning: være sterkt forelsket i, sverme for
    Eksempel
    • tilbe en kvinne
Artikkelside

shintoisme

substantiv hankjønn

Uttale

sjinto-

Opphav

fra japansk egentlig kinesisk shin tao ‘gudenes vei’

Betydning og bruk

japanernes nasjonale religion (med fedredyrkelse og læren om at keiseren er guddommelig)
Artikkelside

predikat

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. i logikk: det som utsies om subjektet i et utsagn
  2. i språkvitenskap: setningsdel som rommer et utsagn om subjektet, det vil si verbalet med eventuelle utfyllinger
    Eksempel
    • i ‘mannen forsvant raskt’ er ‘forsvant raskt’ predikat
  3. i språkvitenskap: tidligere betegnelse for verbal (1
  4. tillagt egenskap, nærmere karakteristikk
    Eksempel
    • Jesus gav seg selv et guddommelig predikat
Artikkelside
Side 2 av 3