Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 23 oppslagsord

union

substantiv hankjønn

Opphav

fra senlatin; av latin unus ‘en’

Betydning og bruk

  1. forening, forbund, (politisk) sammenslutning /
    Eksempel
    • Den europeiske unionregional samarbeidsorganisasjon i Europa ; forkorting EU
  2. stater som utgjør et politisk forbund med større eller mindre indre selvstyre for hver stat
    Eksempel
    • Norge var i union med Sverige fra 1814 til 1905
  3. mat. mengde som består av elementene i to eller flere andre mengder

skjerpe 2

verb

Opphav

av skarp (2

Betydning og bruk

  1. gjøre skarp
    Eksempel
    • skjerpe en kniv;
    • skjerpe tonen;
    • skjerpe flatbrødvarme det opp for å gjøre det sprøtt
    • som adjektiv i perfektum partisipp:
      • se på noe med mistroens skjerpede blikk(etter B. Bjørnson ‘De unges forbund’) mer intenst
    • som adjektiv i presens partisipp: som fører til strengere straff
      • i skjerpende retning var det mye å tilføye
    • gjøre heftigere, øke
      • skjerpe appetitten
  2. om tiur under leik: frambringe skarp, skurrende lyd

Faste uttrykk

  • skjerpe seg
    (fra svensk) ta seg sammen, være (mer) oppmerksom

samskipnad

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • Studentsamskipnaden i Oslo

sammensvergelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

forbund av sammensvorne, komplott
Eksempel
  • danne en sammensvergelse

sammensverge

verb

Opphav

egentlig ‘inngå forbund som blir bekreftet med ed’

Betydning og bruk

slutte seg sammen for å ødelegge eller skade noe(n)
Eksempel
  • sammensverge seg mot noen

føderasjon

substantiv hankjønn

Opphav

av latin foedus ‘forbund, avtale’

Betydning og bruk

forbund av stater med delvis selvstyre under en felles regjering

føderalisme

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

politisk system som tar sikte på å organisere en statsform som et forbund av selvstendige stater

frihandelsforbund

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

forbund av land som har avtale om frihandel seg imellom

forbundsfelle

substantiv hankjønn

Opphav

etter tysk Bundesgenosse; av felle (2

Betydning og bruk

person, gruppe eller stat som en slutter forbund med;

bunt

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk, samme opprinnelse som tysk Bund ‘knippe, forbund, forening’; beslektet med binde

Betydning og bruk

  1. noe ensartet som er samlet tett og holdt sammen med bånd eller lignende;
    Eksempel
    • en bunt persille;
    • en bunt asparges
  2. samling av ensartede smale, lange ting som forekommer parallelt
    Eksempel
    • sende en bunt stråler gjennom en linse;
    • en bunt av nerveceller ligger inni ryggraden

Faste uttrykk

  • hele bunten
    alle sammen;
    hele gjengen