Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 19 oppslagsord

tulling 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å tulle (sammen)
  2. det å gjøre eller si dumheter
    Eksempel
    • hold opp med den tullinga!
  3. det å spøke eller erte

tirre

verb

Opphav

kanskje fra lavtysk; beslektet med terge

Betydning og bruk

erte, terge, hisse opp
Eksempel
  • ikke tirr meg, jeg blir så rasende!
  • tirre hunden

terge

verb

Opphav

lavtysk ‘rive i, tirre’; jamfør tirre

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • han kan terge en stein på segfå hvem som helst sint på seg;
    • småterge
  2. egge opp, tirre
    Eksempel
    • terge en hane

striptease

substantiv hankjønn

Uttale

striptis

Opphav

engelsk av strip ‘kle av’ og tease ‘erte’

Betydning og bruk

avkledningsscene i revy, varieté og lignende, ofte med musikk og dans

strengel

substantiv hankjønn

Opphav

beslektet med streng (1

Betydning og bruk

nerve i erte- eller bønneskolm

ertete, ertet

adjektiv

Betydning og bruk

som liker å erte;

erten

adjektiv

Betydning og bruk

som liker å erte;

ertekrok

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som er fæl til å erte

egle

verb

Opphav

trolig beslektet med agg

Betydning og bruk

yppe til strid eller slagsmål;
Eksempel
  • egle til bråk

Faste uttrykk

  • egle opp
    provosere fram reaksjon;
    hisse opp;
    erte opp
    • artisten egler opp publikum;
    • ungdommer som egler hverandre opp
  • egle seg inn på
    trenge seg inn på (med provoserende oppførsel)
    • han eglet seg inn på folk i køen