Bokmålsordboka
strengel
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en strengel | strengelen | strengler | strenglene |
Opphav
beslektet med streng (1Betydning og bruk
nerve i erte- eller bønneskolm
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en strengel | strengelen | strengler | strenglene |