Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 69 oppslagsord

hellebard

substantiv hankjønn

Opphav

av middelhøytysk helmbarte, av helm ‘skaft’ og barte ‘øks’

Betydning og bruk

om eldre forhold: langskaftet stikk- og hoggvåpen, fotfolkets hovedvåpen på 1300-, 1400- og 1500-tallet

hakkeskaft

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

skaft (1) på eller til hakke (1
Eksempel
  • hakkeskaft av ask

klubbe 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt klubba; beslektet med klump og kolv

Betydning og bruk

redskap med sylinderformet hode på skaft til å slå eller banke med;
jamfør kølle
Eksempel
  • heve klubba;
  • klubba smalt i bordet

kosteskaft

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

kost 1

substantiv hankjønn

Opphav

samme opprinnelse som kvast

Betydning og bruk

  1. kvast av bust, hår på et skaft eller lignende til å feie, male, stryke, smøre med
    Eksempel
    • kost og feiebrett
  2. toppmerke på flytende sjømerke (opprinnelig av bjørkeris)

ljåorv

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

skaft på ljå (1);

ljå

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt , genitiv ljá

Betydning og bruk

  1. redskap med et skarpt jern- eller stålblad festet på et skaft, brukt til å skjære gress eller korn av rota med
    Eksempel
    • slå gresset med ljå

Faste uttrykk

  • mannen med ljåen
    døden framstilt som et beinrangel med ljå

lavett

substantiv hankjønn

Uttale

lavetˊt

Opphav

gjennom tysk; fra fransk l’affût, av fût ‘skaft, stokk’

Betydning og bruk

understell på hjul for transport av tunge skytevåpen, for eksempel kanoner

koks 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av lavtysk kouwese ‘skaftøse’

Betydning og bruk

  1. liten øse av tre eller metall
  2. beholder av steintøy eller metall, med hanker eller skaft;
    balje

kasserolle

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk, diminutiv av provençalsk cassa, av middelalderlatin cattia ‘smeltedigel’; av gresk kyathos ‘beger’

Betydning og bruk

lite kokekar med skaft eller håndtak