Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Bokmålsordboka
25
oppslagsord
verge
4
IV
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
verja
Betydning og bruk
forsvare
,
verne
Eksempel
verge
landet
;
verge
sine egne interesser
;
verge
seg og sine
;
verge
seg mot fienden
Artikkelside
verge
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
verge
(
4
IV)
Betydning og bruk
jur. person som blir oppnevnt til å styre med sakene (særlig formuen) til en umyndig person, formynder
Eksempel
møte i retten med
verge
;
fødte
verger
–
foreldrene
Artikkelside
verge
2
II
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
verge
(
4
IV)
Betydning og bruk
(forsvars)våpen
Eksempel
finne seg en kjepp til
verge
Artikkelside
verge
3
III
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
verge
(
4
IV)
Betydning og bruk
varetekt
,
forvaring
Eksempel
ha noe i sitt
verge
Artikkelside
projeksjon
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
latin
;
beslektet med
projisere
Betydning og bruk
i
matematikk
: avbildning av en geometrisk figur på et plan
eller
en linje
geografisk: framstilling av (en del av) jordoverflaten på et plan
;
kartprojeksjon
framvisning av lysbilder på en skjerm
eller lignende
i psykologi: det å verge seg mot uakseptable motiver og forestillinger hos seg selv ved å overføre dem på andre personer
;
projisering
Artikkelside
motverge
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
verge
(
3
III)
Faste uttrykk
sette seg til motverge
gjøre motstand
Artikkelside
myndig
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
lavtysk
mundich
, opprinnelig ‘som har makt’
;
av
gammelhøytysk
munt
‘vern’
Betydning og bruk
som har nådd voksen alder, i Norge 18 år, og som kan gjøre avtaler og rå over egne midler uten medvirkning av
verge
(
1
I)
;
til forskjell fra
mindreårig
og
umyndig
Eksempel
nå
myndig
alder
;
han ble
myndig
i januar
som vitner om makt og autoritet
;
fast
(3)
,
verdig
(2)
,
bestemt
(2)
Eksempel
tale i en
myndig
tone
;
gripe inn med
myndig
hånd
;
en
myndig
leder
brukt som
adverb
:
opptre
myndig
Artikkelside
myndling
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
tysk
Mündling
,
av
gammelhøytysk
munt
;
beslektet
med
myndig
Betydning og bruk
umyndig
person i forhold til sin
verge
(
1
I)
Artikkelside
nødverge
substantiv
intetkjønn
Opphav
jamfør
verge
(
2
II)
med
foreldet
betydning
‘forsvar’
Betydning og bruk
i jus:
selvforsvar
Eksempel
påberope seg
nødverge
;
handle i
nødverge
Artikkelside
kurator
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
kuraˊtor,
i
flertall
kuraˊtorer
;
kuratoˊrer
Opphav
fra
latin
Betydning og bruk
kunstkyndig person som velger ut kunst til kunstutstilling
eller
kunstsamling
person som ivaretar en annens interesser
;
verge
(
1
I)
, formynder
;
jamfør
sosialkurator
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 3
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100