Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 234 oppslagsord

stand 1

substantiv hankjønn

Opphav

av foreldet stande ‘stå’

Betydning og bruk

  1. det å stå (i bestemt stilling)
    Eksempel
    • hunden fikk stand (på ryper)
    • i sammensetninger:
      • barometerstand, oljestand, vannstand
    • også i sammensetninger som:
      • anstand, avstand, motstand, påstand
  2. Eksempel
    • bilen er i kjørbar stand;
    • være i god, dårlig stand;
    • være ute av stand tilikke makte
    • livsvilkår, stilling
      • leve i ugift stand
    • i sammensetninger:
      • ektestand, ungkarsstand
    • sosial rang
      • i hans stand og stilling;
      • gifte seg under sin stand

Faste uttrykk

  • holde stand
    stå fast, greie påkjenningen
  • sette, gjøre i stand
    reparere, få i orden
  • stelle i stand
    lage til
  • være i stand til
    makte, greie

stand 3

substantiv hankjønn

Uttale

også stænd

Opphav

engelsk; samme opprinnelse som stand (1

Betydning og bruk

utstillings- og informasjonsplass
Eksempel
  • firmaet hadde egen stand på utstillingen;
  • foreningen har stander der medlemmer deler ut informasjonsmateriell

stand 2

substantiv hankjønn

Opphav

tysk; samme opprinnelse som stand (1

Betydning og bruk

  1. særlig i sammensetninger: samfunnsgruppe, yrkesgruppe
    Eksempel
    • bondestand, legestand, prestestand, sjømannsstand
  2. om eldre forhold:
    Eksempel
    • geistlighet, adel, borgere og bønder var de fire stender i middelalderens samfunn

pusse opp

Betydning og bruk

sette i stand;
Se: pusse
Eksempel
  • det gamle huset ble pusset opp

pusse 1

verb

Opphav

av tysk putzen

Betydning og bruk

  1. gjøre ren (og blank);
    rense
    Eksempel
    • pusse vinduer;
    • hun pusser tennene;
    • vi har pusset sølvtøyet;
    • han måtte pusse nesen
  2. stryke puss (1, 3) på mur eller betong

Faste uttrykk

  • pusse opp
    sette i stand
    • det gamle huset ble pusset opp
  • pusse på
    rette eller pynte på
    • språket kunne vært pusset på

rigge

verb

Betydning og bruk

  1. utstyre fartøy med rigg (1)
    • brukt som adjektiv
      • en solid rigget skute
  2. gjøre klar for;
    Eksempel
    • rigge seg ut;
    • rigge seg til;
    • rigge scenen

Faste uttrykk

  • rigge ned
    ta ned
    • rigge ned mastene;
    • de rigget ned utstyret
  • rigge opp
    sette opp;
    stelle i stand
    • rigge opp utstyr
  • rigge til
    gjøre klar
    • rigge til et langbord

rigge opp

Betydning og bruk

sette opp;
stelle i stand;
Se: rigge
Eksempel
  • rigge opp utstyr

ridderstand

substantiv hankjønn

Opphav

av stand (3

Betydning og bruk

ridderne som samfunnsgruppe;

rettsforlik

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

enighet som er kommet i stand i forliksrådet eller for en domstol

restaurere

verb

Opphav

fra latin

Betydning og bruk

sette i stand igjen;
gi kunst- eller byggverk deres opprinnelige form og utseende
Eksempel
  • restaurere en kirke;
  • maleriet ble restaurert av en konservator