Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
6 treff
Bokmålsordboka
5
oppslagsord
visere
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
fransk
;
av
latin
visus
, av
videre
‘se’
Betydning og bruk
granske et dokument, særlig pass, og påtegne
eller
stemple det
Artikkelside
vis
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
víss
;
beslektet
med
vite
Betydning og bruk
som skjønner noe godt
;
svært klok
;
lærd
Eksempel
de
vise
menn fra Østerland
brukt
som substantiv
:
en dåre kan spørre mer enn ti
vise
kan svare
om ytring eller handling: som vitner om god forstand
Eksempel
de fulgte det vise rådet
Artikkelside
viser
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
vise
(
2
II)
Betydning og bruk
pil, nål
eller lignende
som viser tid, vekt, retning
eller lignende
Eksempel
viserne
på klokka
;
viseren
stanset på 72 kg
som etterledd i ord som
langviser
retningsviser
sekundviser
Artikkelside
viserur
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
ur
(
2
II)
Betydning og bruk
(armbånds)ur med
visere
;
til forskjell fra
sifferur
Artikkelside
sifferur
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
kvartsur
som viser tiden med sifre i stedet for visere
Artikkelside
Nynorskordboka
1
oppslagsord
visere
visera
verb
Vis bøying
Opphav
frå
fransk
;
av
latin
visus
, av
videre
‘sjå’
Tyding og bruk
granske eit dokument, særleg pass, og gje det påteikning
Artikkelside