Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
442 treff

Bokmålsordboka 196 oppslagsord

vind 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vindr

Betydning og bruk

  1. luft som er i mer eller mindre sterk bevegelse
    Eksempel
    • snu kappa etter vinden – se kappe (1, 1);
    • ha, få vind i seilene – ha, få framgang;
    • sterk, hard vind;
    • svak, mild, flau vind;
    • rask som en vind;
    • være ute i all slags vind og vær;
    • legge båten opp mot vinden;
    • ha vinden i ryggen, i siden;
    • vinden blåser, står (på) fra nord;
    • kastevind, motvind;
    • sønnavind, vestavind, nordavind, østavind
  2. Eksempel
    • ta etter vinden – hive etter pusten

Faste uttrykk

  • bli spredt for alle vinder
    i alle retninger
  • i vinden
    populær
  • se hvilken vei vinden blåser
    også: skjønne hvordan noe utvikler seg
  • slippe en vind
    fise, fjerte
Artikkelside

vind 2

adjektiv

Opphav

norrønt vindr; av vinde (2

Betydning og bruk

særlig om trevirke: skjev, vridd
Eksempel
  • planken, fjøla er vind
Artikkelside

vinde 2

verb

Opphav

norrønt vinda; beslektet med vende (2

Betydning og bruk

Artikkelside

frisk bris

Betydning og bruk

middels sterk vind med styrke fra 8,0 til 10,7 meter per sekund;
Se: bris, frisk
Artikkelside

bris

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk eller nederlandsk

Betydning og bruk

svak til middels sterk vind med styrke fra 3,4 til 10,7 meter per sekund
Eksempel
  • bladene beveger seg i brisen

Faste uttrykk

  • frisk bris
    middels sterk vind med styrke fra 8,0 til 10,7 meter per sekund
  • laber bris
    moderat vind med styrke fra 5,5 til 7,9 meter per sekund
  • lett bris
    svak vind med styrke fra 3,4 til 5,4 meter per sekund
Artikkelside

pneumatikk

substantiv hankjønn

Uttale

pnevmatikˊk

Opphav

av gresk pneuma ‘luft, vind’

Betydning og bruk

  1. lære om mekaniske egenskaper hos gasser
  2. teknikk som virker ved hjelp av trykkluft
Artikkelside

tyfon

substantiv hankjønn

Opphav

engelsk typhoon, sammenblanding av gresk typhon ‘virvelvind’ og kinesisk tai fung ‘sterk vind’; jamfør taifun

Betydning og bruk

  1. tropisk syklon i østasiatiske farvann;
  2. sirene som virker med trykkluft
Artikkelside

overseiling, oversegling

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

reise over vann;
Eksempel
  • overseilingen var preget av sterk vind og bølger
Artikkelside

overflyging, overflygning, overflying, overflyvning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å fly over eller passere et område med fly
  2. det å ikke kunne lande på en flyplass
    Eksempel
    • overflyging på grunn av sterk vind
Artikkelside

luftdrag

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

svak vind;
Artikkelside

Nynorskordboka 246 oppslagsord

vind 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vindr

Tyding og bruk

  1. luft som er i meir eller mindre sterk rørsle
    Døme
    • vinden blæs kaldt frå nord;
    • vinden står (på) frå vest;
    • ha vinden i ryggen, i sida;
    • leggje båten opp i vinden;
    • gå ute i all slags vind og vêr;
    • snar som ein vind;
    • mild, veik, flau vind;
    • hard, sterk vind;
    • ha vind i segla – òg: ha framgang;
    • snu kappa etter vinden – sjå kappe (2
  2. Døme
    • ta etter vinden – hive etter pusten

Faste uttrykk

  • ein segls vind
    vind som fyller seglet, jamn vind
  • i vinden
    populær, omtykt
  • sjå kva veg vinden blæs
    òg: skjøne korleis noko utviklar seg
  • sleppe ein vind
    fise, fjerte
  • spreidd for alle vindar
    i alle retningar
Artikkelside

vind 2

adjektiv

Opphav

norrønt vindr; av vinde (2

Tyding og bruk

særleg om trevyrke: skeiv, vrien
Døme
  • planken, fjøla er vind
Artikkelside

vinde 2

vinda

verb

Opphav

norrønt vinda; samanheng med vende (3

Tyding og bruk

  1. rulle, vikle garn, tråd eller liknande opp på vinde (1;
  2. heise, fire eller slepe med vinde (1
Artikkelside

hæse 2

hæsa

verb

Opphav

truleg av hås

Tyding og bruk

  1. vere andpusten;
    Døme
    • hæse og kvese
  2. tørke (noko) med vind;
    blåse gjennom
    Døme
    • vinden hæser opp jorda
  3. blåse tørt og noko kaldt
    Døme
    • det hæser
  4. tørkast (opp), bli tørr (av vind)
    Døme
    • det hæser så opp av denne vinden
Artikkelside

bris 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk eller nederlandsk

Tyding og bruk

svak til mellomsterk vind med styrke frå 3,4 til 10,7 meter per sekund
Døme
  • sørvestleg bris;
  • ein vårkveld med mild bris

Faste uttrykk

  • frisk bris
    middels sterk vind med styrke frå 8,0 til 10,7 meter per sekund
  • laber bris
    moderat vind med styrke frå 5,5 til 7,9 meter per sekund
  • lett bris
    svak vind med styrke frå 3,4 til 5,4 meter per sekund
Artikkelside

frisk bris

Tyding og bruk

middels sterk vind med styrke frå 8,0 til 10,7 meter per sekund;
Sjå: bris, frisk
Artikkelside

pneumatikk

substantiv hankjønn

Uttale

pnevmatikˊk

Opphav

av gresk pneuma ‘luft, vind’

Tyding og bruk

  1. lære om mekaniske eigenskapar hos gassar
  2. teknikk som verkar ved hjelp av trykkluft
Artikkelside

luftning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

svak vind;
Artikkelside

luftdrag

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

svak vind;
Artikkelside

pen

adjektiv

Tyding og bruk

  1. med fin og tiltalande utsjånad;
    velstelt
    Døme
    • den penaste guten i klassa;
    • ho vaks seg pen og tiltrekkjande;
    • ta på seg ei pen jakke;
    • vere rein og pen;
    • den pene hagen
  2. om vêr: med opplett, lite vind og lite skyer
    Døme
    • vente på pent vêr
  3. aktverdig, respektabel;
    Døme
    • bu i eit pent strøk
    • brukt som adverb:
      • te seg pent
  4. rosande, venleg
    Døme
    • få pen omtale;
    • ein pen tanke
    • brukt som adverb:
      • snakke pent om nokon
  5. varsam;
    roleg og kontrollert
    Døme
    • pen køyring i rushtrafikken
    • brukt som adverb:
      • køyre pent;
      • dei tok tapet pent
  6. rikeleg;
    tilfredsstillande;
    bra, god
    Døme
    • ei pen forteneste;
    • ta ein pen eksamen
  7. brukt som adverb: utan vilkår
    Døme
    • ho vart pent nøydd til å gå
  8. brukt som forsterkande adverb: særs, svært
    Døme
    • dei gjorde pent lite for å stanse krigen
Artikkelside
Side 1 av 25