Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
73 treff

Bokmålsordboka 56 oppslagsord

verken 1

substantiv intetkjønn

Opphav

av lavtysk werken, adjektiv av werk ‘opptrevlet tauverk’

Betydning og bruk

(hjemmevevd) stoff med renning av bomull og veft av ull
Artikkelside

verken 2, hverken

konjunksjon

Opphav

fra dansk hverken, gammeldansk hwærki(n); jamfør norrønt hvár(t)ki ‘ikke noe av to’

Betydning og bruk

sideordnende konjunksjon som uttrykker en nektelse som sammenfatter to (eller flere) ledd
Eksempel
  • jeg kan ikke komme verken i dag eller i morgen;
  • være verken for eller imot;
  • hun kan verken lese eller skrive
Artikkelside

verk 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt verkr

Betydning og bruk

  1. murrende smerte
    Eksempel
    • ha verk i kneet
  2. Eksempel
    • få verk i såret;
    • klemme ut verken
Artikkelside

fanden 1

substantiv ubøyelig

Opphav

trolig av frisisk fannen ‘frister’

Betydning og bruk

  1. personifikasjon av det onde;
    i bestemt form entall: Guds motstander, Djevelen
    Eksempel
    • hun fryktet verken Gud eller Fanden
  2. brukt i banning;
    Eksempel
    • fanden ta deg!
    • se for fanden til å skjerpe dere!

Faste uttrykk

  • dra fanden i vold
    fare langt bort
  • fanden er løs
    alt går galt
  • fanden og hans oldemor
    alle onde krefter
  • fanden vet
    hvem vet;
    det er uvisst
    • fanden vet hva de ser i ham
  • før fanden har fått sko på
    svært tidlig på dagen
  • gi fanden lillefingeren
    gi litt etter
  • male fanden på veggen
    svartmale tilstanden eller framtiden
  • som fanden leser Bibelen
    på en vrang og ondsinnet måte eller på en måte som er til fordel for en selv
Artikkelside

gå seg fast

Betydning og bruk

gå til en verken kan komme fram eller tilbake;
Se: gå
Artikkelside

vite verken att eller fram

Betydning og bruk

være rådvill, være forvirret;
Se: att
Eksempel
  • hun var så beruset at hun visste verken att eller fram
Artikkelside

vindskjeve linjer

Betydning og bruk

linjer som verken skjærer hverandre eller ligger i samme plan;
Artikkelside

våt

adjektiv

Opphav

norrønt vátr; beslektet med I vann, vatn

Betydning og bruk

  1. som inneholder mye vann;
    som er gjennomtrengt av vann
    Eksempel
    • våte klær;
    • hunden var våt i pelsen;
    • være våt til skinnet
  2. om overflate: som er dekket av vann, væske
    Eksempel
    • våt kontaktflate;
    • våt kopiering – våtkopiering
  3. rennende;
    som er oppbygd av vann
    Eksempel
    • det våte element;
    • våt gass – våtgass;
    • et vått selskap – med mye drikkevarer
    • som substantiv:
  4. om vær, årstid: nedbørrik, regnfull
    Eksempel
    • en våt sommer

Faste uttrykk

  • verken vått eller tørt
    verken drikke eller mat
    • han hadde ikke fått i seg verken vått eller tørt
Artikkelside

vite

verb

Opphav

norrønt vita

Betydning og bruk

  1. ha kjennskap til;
    ha greie på
    Eksempel
    • la noen få vite hva en mener;
    • jeg visste ikke at de hadde flyttet;
    • vet du hvordan det gikk?
    • det kan være løgn, for alt jeg vet;
    • ikke si det til henne du vet;
    • så vidt du vet det!
    • de visste ikke om det;
    • han skulle bare visst at hva jeg tenkte
  2. ha forstand på;
    ha innsikt i
    Eksempel
    • ikke vite bedre;
    • du vet ikke hva du snakker om;
    • er ikke dette sløsing, så vet ikke jeg;
    • de vet å innrette seg;
    • vi visste ikke mye om konsekvensene
  3. være sikker på
    Eksempel
    • vite noe med seg selv;
    • en kan aldri vite;
    • det er ikke godt å vite hva en skal tro;
    • jeg visste det ville gå slik

Faste uttrykk

  • det beste en vet
    det en rangerer høyest (innenfor en kategori)
    • tørrfisk er det beste jeg vet;
    • å løpe fritt er noe av det beste hunden vet
  • det en ikke vet, har en ikke vondt av
    det en ikke kjenner til, blir en ikke plaget av
  • gadd vite
    skulle gjerne vite
    • jeg gadd vite hvem som er uenig i det
  • gudene vet
    det er ikke godt å si;
    ingen kan vite
    • gudene vet hva han kan finne på
  • ikke vite av
    ikke godta eller ha med å gjøre
    • jeg vil ikke vite av slurv;
    • han ville ikke vite av henne
  • ikke vite av seg
    ikke være fullt bevisst;
    være fra seg
  • ikke vite hvilken fot en skal stå på
    ikke vite hva en skal gjøre
  • ikke vite sin arme råd
    ikke se noen utvei
  • må vite
    kan du vel skjønne
    • jeg ble trett, må vite
  • vel vitende om
    selv om en kjenner til;
    fullt klar over
    • hun la seg sent, vel vitende om at hun skulle opp tidlig neste dag
  • vite verken ut eller inn
    ikke se noen utvei
Artikkelside

ut

adverb

Opphav

norrønt út

Betydning og bruk

  1. med retning eller bevegelse innenfra og utover
    Eksempel
    • gå ut av huset;
    • ut! – vekk fra rommet, huset eller lignende;
    • gå ut på gata;
    • gå ut og spise;
    • døra slår ut;
    • slå ut vannet;
    • se ut av vinduet;
    • leiligheten vender ut mot gata;
    • komme seg ut;
    • bryte seg ut
    • i overført betydning:
      • melde seg ut av laget;
      • krigen brøt ut;
      • bryte ut av miljøet;
      • gå ut over (eller utover) mandatet
    • fra et sentrum, et opphavssted
      • grenene vokser ut fra stammen;
      • neset stikker ut i sjøen;
      • strekke ut armen;
      • gi ut bøker;
      • gå ut fra (et startpunkt, en forutsetning);
      • ut fra dette kan vi slutte;
      • flytte ut (fra hjemmet, landet);
      • føre ut varer;
      • vi må ut for å fortelle om våre produkter – til utlandet, utenlands
    • fra det indre av landet, mot sjøen eller havet
      • dra lenger ut i dalen;
      • ut mot fjorden
    • til større vidde (2 eller mengde
      • strekke ut duken;
      • sy ut kjolen
    • som preposisjon:
      • fiskerflåten stod ut sundet
  2. av noe en har til rådighet
    Eksempel
    • låne ut penger;
    • måtte ut med opplysningene;
    • ut med språket! – si sannheten!
    • fra en mengde, et forråd, en samling, en krets
      • ta ut, velge ut, plukke ut varer, kandidater;
      • ta ut sine siste krefter;
      • skille, merke, stikke seg ut (fra andre)
  3. om tid: framover
    Eksempel
    • skyte ut fristen;
    • kom igjen ut i neste uke;
    • vare dagen ut – hele dagen;
    • forlenge forbudet ut over (eller utover) 1. mai
    • som preposisjon:
      • bli værende ut året
  4. over det hele
    Eksempel
    • skitne ut klærne sine;
    • skjemme ut noe;
    • skjemme seg ut;
    • det går ut over meg
  5. til fullføring, helt, ferdig
    Eksempel
    • lese ut boka;
    • sove ut;
    • gråte ut;
    • slite seg ut;
    • snakke ut;
    • fylle ut et skjema;
    • skjære, hogge ut (figurer) i tre;
    • det er fullt ut forståelig;
    • holde ut;
    • stå løpet ut;
    • komme uheldig ut
    • til ingenting, bort
      • slokne, dø ut;
      • blåse, tørke ut noe;
      • kutte ut (forbindelsen, røyken)
    • i stand, ferdig
      • ruste ut et skip, en hær
  6. i det ytre
    Eksempel
    • se, høres rart ut;
    • det ser ut til å bli regn

Faste uttrykk

  • dag ut og dag inn
    svært lenge, bestandig
  • dra ut med
    ta tid (med en avtale, hendelse)
  • drikke ut
    tømme glasset eller lignende
  • drite seg ut
    også i overført betydning: gjøre seg til latter
  • gå ut
    • ikke være gyldig lenger;
      overskride, utløpe (1)
      • fristen går ut på mandag;
      • avtalen gikk ut i fjor
    • dra til utested
      • jeg går som oftest ut i helgene
  • gå ut og inn hos
    være stadig gjest hos (noen)
  • komme ut på ett
    være hipp som happ
  • legge seg ut
    legge på seg
  • ligge rett ut
    ligge helt utstrakt
  • rase ut
    rase fra seg
  • se godt ut
    se sunn og frisk ut
  • vite verken ut eller inn
    ikke se noen utvei
Artikkelside

Nynorskordboka 17 oppslagsord

verken 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av lågtysk werken, adjektiv av werk ‘opptrevla tauverk’

Tyding og bruk

(heimevove) stoff med bomull til renning og ull til veft
Artikkelside

verken 2

konjunksjon

Opphav

dansk hverken, gammaldansk hwærki(n); jamfør norrønt hvár(t)ki ‘ikkje noko av to’

Tyding og bruk

Døme
  • verken det eine eller det andre
Artikkelside

verk 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt verkr

Tyding og bruk

  1. murrande smerte
    Døme
    • ha verk i kneet
  2. Døme
    • få verk i såret;
    • klemme ut verken
Artikkelside

fanden 1

substantiv ubøyeleg

Opphav

truleg av frisisk fannen ‘freistar’

Tyding og bruk

  1. personifikasjon av det vonde;
    i bunden form eintal: Guds motstandar, Djevelen
    Døme
    • han fryta verken Gud eller Fanden
  2. brukt i banning;
    Døme
    • fanden ta dykk!
    • sjå for fanden til å kome deg vekk herifrå!

Faste uttrykk

  • dra fanden i vald
    fare langt bort
  • fanden er laus
    alt går gale
  • fanden og hans oldemor
    alle vonde krefter
  • fanden veit
    kven veit;
    det er uvisst
    • fanden veit kor han er blitt av
  • før fanden har fått sko på
    svært tidleg på dagen
  • gje fanden veslefingeren
    gje litt etter
  • måle fanden på veggen
    svartmåle stoda eller framtida
  • som fanden les Bibelen
    på ein vrang og vondsinna måte eller på ein måte som er til fordel for ein sjølv
Artikkelside

mellom

preposisjon

Opphav

norrønt milli(m), mill(j)um; samanheng med middel- og mid-

Tyding og bruk

  1. på ein stad som er avgrensa på to eller fleire sider;
    jamfør imellom
    Døme
    • dei gjekk med ungane mellom seg;
    • det er langt mellom husa;
    • Finse ligg mellom Oslo og Bergen
  2. i tidsrommet som skil to tidspunkt eller hendingar frå kvarandre
    Døme
    • mellom jul og nyttår;
    • ete mellom måltida;
    • det er lenge mellom kvar gong eg ser dei
  3. i intervallet som er avgrensa av to storleikar
    Døme
    • det kostar ein stad mellom 15 og 20 kr
  4. i eit gjensidig forhold som femner om to eller fleire personar
    Døme
    • usemja mellom far og son;
    • dette får bli mellom oss;
    • mellom oss sagt;
    • det er noko mellom dei
  5. brukt for å kontrastere to storleikar
    Døme
    • velje mellom to ting;
    • samanhengen mellom arv og miljø;
    • sveve mellom liv og død
  6. blant, i lag med
    Døme
    • vere mellom vener;
    • vere ute mellom folk;
    • ho er mellom dei fremste på sitt felt

Faste uttrykk

  • falle mellom to stolar
    passe til verken det eine eller det andre
  • gå mellom
    gripe inn (og mekle)
  • lese mellom linjene
    forstå noko som ikkje er direkte uttrykt
  • mellom anna
    forutan, ved sida av;
    blant anna;
    forkorta m.a.
  • mellom borken og veden
    i ei vanskeleg stode
    • det er lett å hamne mellom borken og veden
Artikkelside

korkje

konjunksjon

Opphav

eigenleg n av korgje

Tyding og bruk

ingen, inkje av to; jamfør anten;
  1. for å uttrykkje at ei nekting gjeld begge (alle) ledda
    Døme
    • korkje fugl eller fisk
  2. for å syne at ei nekting framanfor gjeld begge (alle) ledda som følgjer
    Døme
    • dei var ikkje heime, korkje mora eller faren
Artikkelside

kjønn

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt kyn, påverka av latin sexus; i tydinga ‘grammatisk kjønn’ etter latin genus

Tyding og bruk

  1. sum av fysiologiske eigenskapar hos individ som produserer same slag kjønnsceller
    Døme
    • kva kjønn har barnet?
  2. gruppe av individ eller organismar som anten har hankjønns- eller hokjønnseigenskapar
    Døme
    • arbeide for likestilling mellom kjønna;
    • koret har songarar av begge kjønn;
    • eg kjenner meg ikkje heilt heime i verken det eine eller det andre kjønnet
  3. Døme
    • vise fram kjønnet sitt
  4. i språkvitskap: kvar av to eller tre klasser som substantiva, adjektiva og ein del av pronomena er delte inn i;
    Døme
    • grammatisk kjønn;
    • kva kjønn har dette substantivet?

Faste uttrykk

  • biologisk kjønn
    genetisk og/eller anatomisk kjønn
  • det sterke kjønn
    utdatert nemning for menn
  • det svake kjønn
    utdatert nemning for kvinner
  • eit tredje kjønn
    eit kjønn som ikkje er mann eller kvinne
  • juridisk kjønn
    kjønn slik det er offisielt registrert i samfunnet
    • Stortinget har vedteke ei lov om endring av juridisk kjønn
  • sosialt kjønn
    kjønn som andre opplever at ein høyrer til, og som ein blir sosialisert inn i
Artikkelside

falle

falla

verb

Opphav

norrønt falla

Tyding og bruk

  1. kome eller vere i rørsle nedetter
    Døme
    • lauvet fell;
    • tårene fall;
    • la ankeret falle;
    • håret fell av
  2. dette over ende;
    Døme
    • falle over ende;
    • falle på kne;
    • falle og slå seg;
    • falle i knas
  3. bli oppheva;
    bli oppgjeven
    Døme
    • ordninga fell bort;
    • la gamle prinsipp falle bort
  4. bli erobra, overvunnen, styrta eller vraka;
    li nederlag
    Døme
    • byen fall;
    • regjeringa fall;
    • framlegget fall mot fire stemmer
  5. Døme
    • falle i krigen
  6. gå ned;
    Døme
    • temperaturen fell;
    • prisane har falle det siste året;
    • fallande kurve
  7. treffe;
    kome
    Døme
    • vinden fell sørleg;
    • saka fell inn under § 5;
    • 17. mai fell på ein måndag;
    • ansvaret fell på meg;
    • falle i klørne på nokon;
    • falle i unåde;
    • falle i tankar;
    • falle i auga;
    • natta fell på;
    • det fall ro over han;
    • det fall mange lovord om jubilanten;
    • dommen fell neste veke
  8. forme seg;
    Døme
    • skaftet fell godt i handa;
    • kjolen fell fint;
    • falle i smak
  9. verke, vere eller bli
    Døme
    • arbeidet fell lett for henne;
    • det fell naturleg å ta opp saka no;
    • tida fall lang

Faste uttrykk

  • fallande måne
    måne i ne
  • falle av
    bli liggjande etter;
    dabbe av, til dømes i eit løp
  • falle for
    bli svært interessert i;
    forelske seg i
  • falle frå
    • døy
    • forlate, svikte;
      slutte
  • falle gjennom
    ikkje kunne hevde seg;
    mislykkast
  • falle i fisk
    mislykkast
  • falle i god jord
    bli godt motteken, verke godt
  • falle i synd
    gjere noko umoralsk;
    synde
  • falle mellom to stolar
    passe til verken det eine eller det andre
  • falle nokon i ryggen
    gå til åtak på nokon bakfrå;
    svike
  • falle nokon inn
    kome nokon i tankane
  • falle på steingrunn
    vere utan verknad;
    ikkje finne grobotn
    • bodskapen fall på steingrunn
  • falle til jorda
    bli utan verknad;
    mislykkast
  • falle ut
    forsvinne
    • eit ord har falle ut av teksten;
    • tanna fall ut
  • som det fell seg
    etter som det høver eller treffer seg
  • stå og falle med
    vere heilt avhengig av
Artikkelside

evne 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt efni n, same opphav som emne (1; samanheng med øve

Tyding og bruk

  1. eigenskap til å greie noko;
    Døme
    • ha stor evne til noko;
    • ha skapande evner;
    • ha evna til å omstille seg;
    • ho har ei eiga evne til å rote seg opp i vanskar;
    • han har verken evne eller vilje til å gjere det
  2. i fleirtal: medfødde anlegg
    Døme
    • evner og anlegg;
    • eleven har gode evner

Faste uttrykk

  • etter evne
    så godt ein kan
    • her må alle yte etter evne;
    • handle etter beste evne;
    • etter fattig evne
  • over evne
    meir enn ein (normalt) greier
    • ho presterte over evne på eksamen;
    • dei lever over evne
Artikkelside

eller

konjunksjon

Opphav

norrønt ella(r), elliga(r), opphavleg ‘av annan skapnad, på annan måte’

Tyding og bruk

jamstillande og disjunktiv konjunksjon
  1. brukt til å jamstille to ledd som står for motsette alternativ
    Døme
    • liv eller død;
    • no eller aldri;
    • ver still, eller så ...!
  2. brukt til å jamstille to eller fleire ledd som står for nokså likeverdige alternativ
    Døme
    • lite eller ingenting;
    • to eller tre;
    • eitt kilo eller så;
    • to el. fleire;
    • ein eller annan – einkvan; jamfør ein (1, 2);
    • eller liknande – jamfør liknande
  3. brukt til å binde saman to ledd som tyder det same
    Døme
    • 1 dollar, eller 7 kr;
    • Oslo, eller Kristiania som byen da heitte

Faste uttrykk

  • anten - eller
    dobbel konjunksjon som viser at det må veljast mellom to
    • anten du eller eg må dra
  • eller anna
    brukt for å peike på uspesifisert alternativ
    • køyra bil, ta buss, eller anna
  • før eller sidan
    om noko som verkar uunngåeleg: på eit eller anna tidspunkt
  • korkje … eller …
    brukt til å uttrykkje at ingen av dei nemnde alternativa gjeld eller er moglege;
    verken … eller …
    • ho korkje åt eller drakk;
    • korkje du eller eg skal dra;
    • dei var ikkje heime, korkje mora eller faren
  • verken … eller …
    brukt til å uttrykkje at ingen av dei nemnde alternativa gjeld eller er moglege;
    korkje … eller …
    • han er verken forvirra eller galen;
    • ho ville verken sjå eller høyre meir;
    • dei fekk ikkje eige verken land eller hus
Artikkelside
Side 1 av 6