Avansert søk

75 treff

Bokmålsordboka 57 oppslagsord

verken 1

substantiv intetkjønn

Opphav

av lavtysk werken, adjektiv av werk ‘opptrevlet tauverk’

Betydning og bruk

(hjemmevevd) stoff med renning av bomull og veft av ull

verken 2, hverken

konjunksjon

Opphav

fra dansk hverken, gammeldansk hwærki(n); jamfør norrønt hvár(t)ki ‘ikke noe av to’

Betydning og bruk

sideordnende konjunksjon som uttrykker en nektelse som sammenfatter to (eller flere) ledd
Eksempel
  • jeg kan ikke komme verken i dag eller i morgen;
  • være verken for eller imot;
  • hun kan verken lese eller skrive

verk 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt verkr

Betydning og bruk

  1. murrende smerte
    Eksempel
    • ha verk i kneet
  2. Eksempel
    • verk i såret;
    • klemme ut verken

dybdesyn

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. det å ha evne til å se tredimensjonalt
    Eksempel
    • de minste barna har verken fullt utviklet sidesyn eller dybdesyn
  2. det å ha evne til å gå i dybden på noe
    Eksempel
    • han er en av dem som kan påberope seg et overblikk med innlagt dybdesyn

fisk 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt fiskr

Betydning og bruk

  1. virveldyr som lever i vann og puster med gjeller
    Eksempel
    • få tre store fisker;
    • denne fisken har jeg fanget selv
    • brukt i ikke-tellelig betydning:
      • vi fikk lite fisk;
      • sette ut fisk i en dam
  2. matvare av fisk (1, 1)
    Eksempel
    • kokt fisk;
    • ha fisk til middag
  3. Eksempel
    • ørreten er rød i fisken
  4. i astrologi: person som er født i stjernetegnet Fiskene (mellom den 19. februar og 20. mars)
    Eksempel
    • han er fisk

Faste uttrykk

  • falle i fisk
    mislykkes
  • fast i fisken
    • spenstig, stø
      • jeg trener for å bli fast i fisken
    • som ikke gir etter for press
      • være fast i fisken når det gjelder de beslutningene som blir tatt
  • frisk som en fisk
    helt frisk
  • kald fisk
    hard og hensynsløs person
  • løs i fisken
    slapp, veik
  • ta for god fisk
    godta, tro på
  • trives som fisken i vannet
    være i sitt rette element;
    ha det bra
  • verken fugl eller fisk
    verken det ene eller det andre

verken vått eller tørt

Betydning og bruk

verken drikke eller mat;
Se: tørr, våt
Eksempel
  • han hadde ikke fått i seg verken vått eller tørt

verken fugl eller fisk

Betydning og bruk

verken det ene eller det andre;
Se: fisk, fugl

falle mellom to stoler

Betydning og bruk

passe til verken det ene eller det andre;

tredjeperson

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. person som står utenfor en sak eller et forhold mellom to personer;
    Eksempel
    • diskutere saken med en tredjeperson;
    • politiet ble varslet av en tredjeperson
  2. synsvinkel fra utsiden av en person eller en karakter som innebærer at pronomen i tredjeperson (3) eller tilsvarende blir brukt
    Eksempel
    • boka er skrevet i tredjeperson med en allvitende forteller;
    • omtale seg selv i tredjeperson
  3. grammatisk trekk som angir at et utsagn gjelder verken avsenderen eller mottakeren
    Eksempel
    • 'han' og 'de' er tredjeperson;
    • skrive noe i 3. person entall

fanden 1

substantiv ubøyelig

Opphav

trolig av frisisk fannen ‘frister’

Betydning og bruk

  1. personifikasjon av det onde;
    i bestemt form entall: Guds motstander, Djevelen
    Eksempel
    • hun fryktet verken Gud eller Fanden
  2. Eksempel
    • fanden ta deg!
    • se for fanden til å skjerpe dere!

Faste uttrykk

  • dra fanden i vold
    fare langt bort
  • fanden er løs
    alt går galt
  • fanden og hans oldemor
    alle onde krefter
  • fanden vet
    hvem vet;
    det er uvisst
    • fanden vet hva de ser i ham
  • før fanden har fått sko på
    svært tidlig på dagen
  • gi fanden lillefingeren
    gi litt etter
  • male fanden på veggen
    svartmale tilstanden eller framtiden
  • som fanden leser Bibelen
    på en vrang og ondsinnet måte eller på en måte som er til fordel for en selv

Nynorskordboka 18 oppslagsord

verken 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av lågtysk werken, adjektiv av werk ‘opptrevla tauverk’

Tyding og bruk

(heimevove) stoff med bomull til renning og ull til veft

verken 2

konjunksjon

Opphav

dansk hverken, gammaldansk hwærki(n); jamfør norrønt hvár(t)ki ‘ikkje noko av to’

Tyding og bruk

Døme
  • verken det eine eller det andre

verk 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt verkr

Tyding og bruk

  1. murrande smerte
    Døme
    • ha verk i kneet
  2. Døme
    • få verk i såret;
    • klemme ut verken

fanden 1

substantiv ubøyeleg

Opphav

truleg av frisisk fannen ‘freistar’

Tyding og bruk

  1. personifikasjon av det vonde;
    i bunden form eintal: Guds motstandar, Djevelen
    Døme
    • han frykta verken Gud eller Fanden
  2. Døme
    • fanden ta dykk!
    • sjå for fanden til å kome deg vekk herifrå!

Faste uttrykk

  • dra fanden i vald
    fare langt bort
  • fanden er laus
    alt går gale
  • fanden og hans oldemor
    alle vonde krefter
  • fanden veit
    kven veit;
    det er uvisst
    • fanden veit kor han er blitt av
  • før fanden har fått sko på
    svært tidleg på dagen
  • gje fanden veslefingeren
    gje litt etter
  • måle fanden på veggen
    svartmåle stoda eller framtida
  • som fanden les Bibelen
    på ein vrang og vondsinna måte eller på ein måte som er til fordel for ein sjølv

ute

adverb

Opphav

norrønt úti; av ut

Tyding og bruk

  1. under open himmel;
    i friluft;
    motsett inne (1)
    Døme
    • gå ute og fryse;
    • liggje ute;
    • barna er ute og leiker;
    • eg finn dei verken ute eller inne;
    • ute på trappa
  2. på ein stad unna eit visst utgangspunkt;
    Døme
    • ute på fjorden;
    • ute på kjøkenet;
    • ute ved kysten;
    • ute på øyane
  3. ikkje heime;
    ikkje til stades
    Døme
    • sjefen er ute;
    • vere ute og handle
  4. heimanfrå i lengre tid;
    i utlandet;
    på framand stad
    Døme
    • han var ute under krigen;
    • ute og heime
  5. heimanfrå for å vere selskapeleg
    Døme
    • vere ute på byen;
    • ho er ute til langt på natt
  6. utanfor sitt vanlege hus, hylster, dekke eller liknande
    Døme
    • kyllingen er ute av skalet;
    • skjorteflaket heng ute;
    • kniven er ute av slira
  7. brukt for å vise at noko er fjerna, ekskludert eller liknande;
    ikkje lenger del av
    Døme
    • garden er ute av familien;
    • ho er ute av konkurransen;
    • han er ute av soga
  8. i verksemd, på ferde, til stades
    Døme
    • vere tidleg ute;
    • ho er ute med strekane sine;
    • han er ute og skriv i avisa att;
    • vere ute etter revansje
  9. brukt for å uttrykkje at ein møter noko eller er utsett for noko, oftast vanskeleg eller ubehageleg
    Døme
    • vere ute for eit uhell;
    • ho var ute for ein svindlar på internett
  10. til endes;
    forbi, slutt;
    utgått
    Døme
    • fristen er ute;
    • før året er ute;
    • snipp, snapp, snute, så var eventyret ute
  11. ikkje på moten;
    ikkje etterspurd;
    motsett inne (6)
    Døme
    • slengbukser er heilt ute no

Faste uttrykk

  • hundre og eitt ute
    det ser verkeleg ille ut;
    spelet er tapt;
    jamfør hundreogein
    • er flyet forseinka, er hundre og eitt ute;
    • no er hundre og eitt ute
  • ille ute
    i store vanskar;
    i stor fare
    • bøndene var ille ute når innhaustinga slo feil
  • ute av spel
    ikkje kunne delta i noko;
    ikkje vere aktivt med på noko
    • han har brote foten og er ute av spel fram til jul
  • vere seint ute
    vere (for) sein til noko;
    vere forseinka
    • vere seint ute med julegåvene;
    • han var altfor seint ute og slapp ikkje inn på stadion
  • vere ute av seg
    kjenne sterke kjensler av sorg, fortviling eller liknande
    • ho var heilt ute av seg av sorg;
    • eg vart heilt ute av meg da hunden min forsvann
  • vere ute av stand til
    ikkje ha krefter eller makt til;
    ikkje makte, ikkje orke
    • ho er ute av stand til å forsørgje seg sjølv
  • vere ute etter
    prøve å treffe (nokon); prøve å få has på
  • vere ute med nokon
    ikkje vere håp om redning;
    vere fortapt
    • båten kantrar, det er ute med oss!

mellom

preposisjon

Opphav

norrønt milli(m), mill(j)um; samanheng med middel- og mid-

Tyding og bruk

  1. på ein stad som er avgrensa på to eller fleire sider;
    jamfør imellom
    Døme
    • dei gjekk med ungane mellom seg;
    • det er langt mellom husa;
    • Finse ligg mellom Oslo og Bergen
  2. i tidsrommet som skil to tidspunkt eller hendingar frå kvarandre
    Døme
    • mellom jul og nyttår;
    • ete mellom måltida;
    • det er lenge mellom kvar gong eg ser dei
  3. i intervallet som er avgrensa av to storleikar
    Døme
    • det kostar ein stad mellom 15 og 20 kr
  4. i eit gjensidig forhold som femner om to eller fleire personar
    Døme
    • usemja mellom far og son;
    • dette får bli mellom oss;
    • mellom oss sagt;
    • det er noko mellom dei
  5. brukt for å kontrastere to storleikar
    Døme
    • velje mellom to ting;
    • samanhengen mellom arv og miljø;
    • sveve mellom liv og død
  6. blant, i lag med
    Døme
    • vere mellom vener;
    • vere ute mellom folk;
    • ho er mellom dei fremste på sitt felt

Faste uttrykk

  • falle mellom to stolar
    passe til verken det eine eller det andre
  • gå mellom
    gripe inn (og mekle)
  • lese mellom linjene
    forstå noko som ikkje er direkte uttrykt
  • mellom anna
    forutan, ved sida av;
    blant anna;
    forkorta m.a.
  • mellom borken og veden
    i ei vanskeleg stode
    • det er lett å hamne mellom borken og veden

korkje

konjunksjon

Opphav

eigenleg n av korgje

Tyding og bruk

ingen, inkje av to; jamfør anten;
  1. for å uttrykkje at ei nekting gjeld begge (alle) ledda
    Døme
    • korkje fugl eller fisk
  2. for å syne at ei nekting framanfor gjeld begge (alle) ledda som følgjer
    Døme
    • dei var ikkje heime, korkje mora eller faren

kjønn

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt kyn, påverka av latin sexus; i tydinga ‘grammatisk kjønn’ etter latin genus

Tyding og bruk

  1. sum av fysiologiske eigenskapar hos individ som produserer same slag kjønnsceller
    Døme
    • kva kjønn har barnet?
  2. gruppe av individ eller organismar som anten har hankjønns- eller hokjønnseigenskapar
    Døme
    • arbeide for likestilling mellom kjønna;
    • koret har songarar av begge kjønn;
    • eg kjenner meg ikkje heilt heime i verken det eine eller det andre kjønnet
  3. Døme
    • vise fram kjønnet sitt
  4. i språkvitskap: kvar av to eller tre klasser som substantiva, adjektiva og ein del av pronomena er delte inn i;
    Døme
    • grammatisk kjønn;
    • kva kjønn har dette substantivet?

Faste uttrykk

  • biologisk kjønn
    genetisk og/eller anatomisk kjønn
  • det sterke kjønn
    utdatert nemning for menn
  • det svake kjønn
    utdatert nemning for kvinner
  • eit tredje kjønn
    eit kjønn som ikkje er mann eller kvinne
  • juridisk kjønn
    kjønn slik det er offisielt registrert i samfunnet
    • Stortinget har vedteke ei lov om endring av juridisk kjønn
  • sosialt kjønn
    kjønn som andre opplever at ein høyrer til, og som ein blir sosialisert inn i

falle

falla

verb

Opphav

norrønt falla

Tyding og bruk

  1. kome eller vere i rørsle nedetter
    Døme
    • lauvet fell;
    • tårene fall;
    • la ankeret falle;
    • håret fell av
  2. dette over ende;
    Døme
    • falle over ende;
    • falle på kne;
    • falle og slå seg;
    • falle i knas
  3. bli oppheva;
    bli oppgjeven
    Døme
    • ordninga fell bort;
    • la gamle prinsipp falle bort
  4. bli erobra, overvunnen, styrta eller vraka;
    li nederlag
    Døme
    • byen fall;
    • regjeringa fall;
    • framlegget fall mot fire stemmer
  5. Døme
    • falle i krigen
  6. gå ned;
    Døme
    • temperaturen fell;
    • prisane har falle det siste året;
    • fallande kurve
  7. treffe;
    kome
    Døme
    • vinden fell sørleg;
    • saka fell inn under § 5;
    • 17. mai fell på ein måndag;
    • ansvaret fell på meg;
    • falle i klørne på nokon;
    • falle i unåde;
    • falle i tankar;
    • falle i auga;
    • natta fell på;
    • det fall ro over han;
    • det fall mange lovord om jubilanten;
    • dommen fell neste veke
  8. forme seg;
    Døme
    • skaftet fell godt i handa;
    • kjolen fell fint;
    • falle i smak
  9. verke, vere eller bli
    Døme
    • arbeidet fell lett for henne;
    • det fell naturleg å ta opp saka no;
    • tida fall lang

Faste uttrykk

  • fallande måne
    måne i ne
  • falle av
    bli liggjande etter;
    dabbe av, til dømes i eit løp
  • falle for
    bli svært interessert i;
    forelske seg i
  • falle frå
    • døy
    • forlate, svikte;
      slutte
  • falle gjennom
    ikkje kunne hevde seg;
    mislykkast
  • falle i fisk
    mislykkast
  • falle i god jord
    bli godt motteken, verke godt
  • falle i synd
    gjere noko umoralsk;
    synde
  • falle mellom to stolar
    passe til verken det eine eller det andre
  • falle nokon i ryggen
    gå til åtak på nokon bakfrå;
    svike
  • falle nokon inn
    kome nokon i tankane
  • falle på steingrunn
    vere utan verknad;
    ikkje finne grobotn
    • bodskapen fall på steingrunn
  • falle til jorda
    bli utan verknad;
    mislykkast
  • falle ut
    forsvinne
    • eit ord har falle ut av teksten;
    • tanna fall ut
  • som det fell seg
    etter som det høver eller treffer seg
  • stå og falle med
    vere heilt avhengig av

evne 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt efni n, same opphav som emne (1; samanheng med øve

Tyding og bruk

  1. eigenskap til å greie noko;
    Døme
    • ha stor evne til noko;
    • ha skapande evner;
    • ha evna til å omstille seg;
    • ho har ei eiga evne til å rote seg opp i vanskar;
    • han har verken evne eller vilje til å gjere det
  2. i fleirtal: medfødde anlegg
    Døme
    • evner og anlegg;
    • eleven har gode evner

Faste uttrykk

  • etter evne
    så godt ein kan
    • her må alle yte etter evne;
    • handle etter beste evne;
    • etter fattig evne
  • over evne
    meir enn ein (normalt) greier
    • ho presterte over evne på eksamen;
    • dei lever over evne