Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
15 treff
Bokmålsordboka
0
oppslagsord
Nynorskordboka
15
oppslagsord
venleik
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
vænleiki, -leikr
Tyding og bruk
det å vere
ven
(
2
II)
;
fagerdom
;
prakt
Døme
våren i all sin venleik
;
venleiken i naturen
Artikkelside
ven
1
I
,
venn
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
vinr
;
samanheng
med
latin
venus
‘venleik’
Tyding og bruk
person ein har eit nært forhold til, og som ein har mykje omgang med
;
særs god kjenning,
kamerat
(1)
Døme
ein god
ven
;
ha mange
vener
;
skal vi vere vener?
møte slekt og
vener
;
hei på deg, gode ven!
ho er ein nær ven av familien
;
eg trur ikkje vi skal vere vener meir
som etterledd i ord som
barndomsven
besteven
hjarteven
omgangsven
brukt som kjæleord:
godt å sjå deg,
venen
min!
kjære venen min
;
gjekk det bra, litle ven?
person eller dyr som har eit forsonleg eller godmodig forhold til nokon eller noko
Døme
skilje mellom ven og fiende
;
bli vener att etter usemja
;
vi treng dragkraft frå våre vener i pressa
;
hund og katt kan vere gode vener
;
ikkje skyt, vi kjem som vener
kjærast
Døme
få seg ein ny
ven
medlem i visse kristne trussamfunn
Døme
Smiths vener
som etterledd i ord som
pinseven
person som har ei særleg interesse eller glede av noko
Døme
vere ven med naturen
;
ein sann
ven
av gode historier
som etterledd i ord som
dyreven
noregsven
støttespelar
(3)
,
tilhengjar
(1)
;
jamfør
veneforeining
Døme
starte kronerulling blant vener av museet
;
ein mangeårig ven av klubben
person som har positiv omgang med noko
Døme
vi var ikkje heilt ven med ballen i dag
;
eg har aldri vore ven med kroppen min
brukt i ubunden form fleirtal om enkelperson
Døme
ho har eg vore vener med lenge
;
han prøvde å bli vener med den nye sjefen
Faste uttrykk
vår ven
brukt spøkefullt om person, dyr eller fenomen som alle kjenner (og har kjær)
maten hadde ikkje vorte like god utan vår ven grisen
Artikkelside
glamour
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
glamoˊr
eller
glæmˊmer
Opphav
frå
engelsk
;
opphavleg
skotsk omdanning av
grammar
‘grammatikk’, fordi lærdom vart forbunde med magi
Tyding og bruk
strålande (men ofte tom og utvendig) venleik og sjarm
;
ytre glans
Artikkelside
gudinne
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
kvinneleg gud
Døme
Venus var gudinna for venleik og kjærleik
;
syngje som ei gudinne
Artikkelside
gratie
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Uttale
graˊtsie
Opphav
av
latin
gratia
;
jamfør
gratulere
Tyding og bruk
ynde
(
1
I
, 5)
Døme
føre seg med gratie
i romersk
mytologi
: kvar av tre gudinner for venleik, ynde og glede
Døme
dei tre gratiene
Artikkelside
estetikar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
person som legg vekt på
estetikk
eller som er meir oppteken av venleik enn funksjon
;
jamfør
estet
person som har estetikk som fag
;
person som arbeider med eller er utdanna innanfor teori, forståing eller kritikk av kunst
Artikkelside
fagerleik
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
fagerdom
,
venleik
Artikkelside
fagerdom
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
venleik
;
herlegdom
Artikkelside
vakkerdom
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å vere vakker, venleik
Artikkelside
vedunderverd
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
Døme
ei vedunderverd av venleik
Artikkelside
1
2
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100