Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
145 treff

Bokmålsordboka 64 oppslagsord

vedtak

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • gjøre vedtak om noe;
  • et enstemmig vedtak;
  • bindende vedtak;
  • etter vedtak i kommunestyret
Artikkelside

veto

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin ‘jeg forbyr’

Betydning og bruk

rett til å hindre vedtak eller forkaste lovforslag
Eksempel
  • nedlegge veto mot noe

Faste uttrykk

  • absolutt veto
    rett til å stanse vedtak
  • utsettende veto
    veto som bare for en tid stanser et lovforslag;
    suspensivt veto
Artikkelside

sentralisme

substantiv hankjønn

Opphav

av sentral (2

Betydning og bruk

ideologi eller politikk som fremmer sterk sentralisering av makt

Faste uttrykk

  • demokratisk sentralisme
    prinsipp om at et (kommunistisk) partis medlemmer og partiavdelinger er forpliktet til streng disiplin overfor de vedtak den sentrale partiledelsen fatter
Artikkelside

rett 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt réttr

Betydning og bruk

  1. rettighet, lovlig krav
    Eksempel
    • kreve sin rett;
    • stå på retten sin;
    • ha rett til pensjon;
    • alle har rett til arbeid;
    • være i sin gode rett
  2. Eksempel
    • gjøre rett for maten
  3. rettferdighet
    Eksempel
    • kjempe for rett og rettferdighet;
    • med en viss rett
  4. det at noe viser seg å være i samsvar med virkeligheten
    Eksempel
    • få rett i noe;
    • gi noen rett i noe
  5. lov, regel, rettslig vedtak
    Eksempel
    • gjeldende rett;
    • lov og rett
  6. Eksempel
    • møte for retten;
    • retten avsa kjennelse

Faste uttrykk

  • finne seg til rette
    tilpasse seg
    • de hjelper barna med å finne seg til rette
  • gjøre rett og skjell
    gjøre jobben sin;
    fylle oppgaven sin
    • han gjorde rett og skjell mot alle
  • gå i rette med
    bebreide
    • han går i rette med politikerne
  • gå rettens vei
    gå til domstolene
  • hjelpe til rette
    veilede
    • han hjelper folk til rette på nettet
  • komme til rette
    bli funnet
    • gutten kom til rette etter en stor leteaksjon
  • komme til sin rett
    bli verdsatt etter fortjeneste;
    få bruke sine evner fullt ut
    • la maten komme til sin rett;
    • i denne kampen kommer spillerne til sin rett
  • la nåde gå for rett
    dømme mildere enn loven krever
  • legge til rette
    rydde, ordne;
    forberede
  • ligge til rette
    passe, være bra
    • forholdene ligger godt til rette for å ta en beslutning nå
  • med rette
    med god grunn
    • en behandling som med rette kan kalles trakassering
  • rett skal være rett
    det må sies for å være rettferdig (ofte sagt som innledning eller avslutning for å moderere kritikk)
  • sette seg til rette
    sette seg bekvemt og makelig
  • snakke noen til rette
    snakke noen til fornuft;
    irettesette
  • stå til rette
    stå til ansvar
    • hun måtte stå til rette for sine ugjerninger
  • ta seg til rette
    selv ta det en mener en har krav på
  • vise til rette
Artikkelside

lovlig 1

adjektiv

Opphav

norrønt lǫgligr; av lov (1

Betydning og bruk

  1. som er i samsvar med loven;
    tillatt
    Eksempel
    • et lovlig vedtak;
    • det er fullt lovlig;
    • bruke alle lovlige midler
  2. Eksempel
    • lovlig forfall

Faste uttrykk

  • i lovlig ærend
    • i embets medfør
    • uten lumske planer
      • være ute i lovlig ærend
Artikkelside

bestemmelse

substantiv hankjønn

Uttale

bestemˊmelse

Betydning og bruk

  1. det å bestemme (1);
    Eksempel
    • ta en bestemmelse
  2. noe som er bestemt;
    Eksempel
    • etter gjeldende bestemmelser
  3. noe som en har bestemt seg for eller som er bestemt for en;
    Eksempel
    • min opprinnelige bestemmelse;
    • menneskene haster mot sin bestemmelse
  4. i grammatikk: affiks, ord eller setningsledd som står til et ord som et spesifiserende tillegg
    Eksempel
    • artikler, adjektiv og preposisjonsuttrykk kan være bestemmelser til et substantiv

Faste uttrykk

  • dobbelt bestemmelse
    substantivfrase med både determinativ (1 (bestemmerord) og substantiv i bestemt form
    • ‘dette landet’ har dobbelt bestemmelse
Artikkelside

absolutt 2

adjektiv

Uttale

absolutˊt

Opphav

av latin absolutus, perfektum partisipp av absolvere ‘løse fra’; av absolvere ‘løse fra’

Betydning og bruk

  1. som gjelder uten forbehold;
    Eksempel
    • et absolutt krav;
    • absolutt enevelde;
    • ha absolutt gyldighet
  2. brukt som adverb: betingelsesløst, endelig (2)
    Eksempel
    • hun ville absolutt reise
    • brukt forsterkende
      • absolutt ikke;
      • er det absolutt nødvendig?

Faste uttrykk

  • absolutt flertall
    over halvparten av stemmene blant alle stemmeberettigede;
    til forskjell fra kvalifisert flertall og simpelt flertall
  • absolutt gehør
    det å kunne bestemme tonehøyde ved hjelp av øret
  • absolutt komparativ
    komparativ (1 uten sammenligning, for eksempel i ‘en bedre middag’
  • absolutt musikk
    musikk som bare bruker musikalske virkemidler;
    motsatt programmusikk
  • absolutt nullpunkt
    nullpunktet i den termodynamiske temperaturskalaen, -273,15 °C
  • absolutt superlativ
    superlativ (1 uten sammenligning, for eksempel i ‘med største fornøyelse’
  • absolutt temperatur
    temperatur målt fra det absolutte nullpunkt
  • absolutt veto
    rett til å stanse vedtak
Artikkelside

årsmøtevedtak

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

vedtak (1) som er gjort på et årsmøte
Artikkelside

statsadministrasjon

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

administrasjon (2) (under regjeringens ledelse) som forbereder og iverksetter vedtak som fattes av Stortinget og regjeringen;
Artikkelside

tiltalebeslutning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

vedtak om å reise offentlig tiltale (1, 2)
Artikkelside

Nynorskordboka 81 oppslagsord

vedtak

substantiv inkjekjønn

Opphav

av tak (2

Tyding og bruk

  1. avgjerd (teken ved avrøysting);
    fråsegn der ei avgjerd blir fastslått
    Døme
    • gjere vedtak om noko;
    • gjere eit samrøystes vedtak;
    • bindande vedtak;
    • etter vedtak i kommunestyret
  2. i jus: rettsavgjerd som ikkje er dom
Artikkelside

vedta, vedtake

vedtaka

verb

Tyding og bruk

  1. gjere eit vedtak, avgjere, fastsetje
    Døme
    • vedta eit framlegg med stort fleirtal;
    • vedta å utsetje å saka
  2. Døme
    • vedta eit førelegg

Faste uttrykk

  • opplese og vedteke
    ei vanleg oppfatning
    • ein opplesen og vedteken praksis
Artikkelside

absolutt 2

adjektiv

Uttale

absolutˊt

Opphav

av latin absolutus, perfektum partisipp av absolvere ‘løyse frå’

Tyding og bruk

  1. som ikkje er avhengig av noko anna;
    Døme
    • eit absolutt krav;
    • absolutt einevelde
  2. brukt som adverb: vilkårslaust, plent, endeleg
    Døme
    • gjelde absolutt;
    • ho ville absolutt reise
    • brukt forsterkande:
      • absolutt ikkje

Faste uttrykk

  • absolutt fleirtal
    over halvparten av røystene blant dei som har røysterett i eit val;
    til skilnad frå kvalifisert fleirtal og simpelt fleirtal
  • absolutt gehør
    det å kunne bestemme tonehøgd ved hjelp av øyret
  • absolutt komparativ
    komparativ (1 utan samanlikning, til dømes i ‘ein betre middag’
  • absolutt musikk
    musikk som ikkje byggjer på noko anna enn musikalske verkemiddel;
    motsett programmusikk
  • absolutt nullpunkt
    lågaste temperatur som er mogleg, -273,15 °C
  • absolutt superlativ
    superlativ (1 utan samanlikning, til dømes i ‘med største glede’
  • absolutt temperatur
    temperatur målt frå det absolutte nullpunktet
  • absolutt veto
    rett til å stanse vedtak
Artikkelside

gjeven

adjektiv

Opphav

av gje

Tyding og bruk

kjend på førehand;
som ligg føre;
vedteken, fastsett;
Døme
  • ei gjeven budsjettramme;
  • eit gjeve vedtak;
  • kulturelt gjevne skikkar endrar seg sakte

Faste uttrykk

  • ta for gjeven
    rekne som sjølvsagt
    • ikkje ta livet for gjeve
Artikkelside

veto

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin ‘eg forbyr’

Tyding og bruk

rett til å hindre vedtak eller forkaste lovframlegg
Døme
  • leggje ned veto mot noko

Faste uttrykk

  • absolutt veto
    rett til å stanse vedtak
  • utsetjande veto
    veto som berre mellombels stoggar eit lovforslag;
    suspensivt veto
Artikkelside

utsetjande, utsettande

adjektiv

Tyding og bruk

som utset
Døme
  • gjere vedtak om utsetjande verknad

Faste uttrykk

  • utsetjande veto
    veto som berre mellombels stoggar eit lovforslag;
    suspensivt veto
Artikkelside

tvinge 2

tvinga

verb

Opphav

norrønt þvinga

Tyding og bruk

  1. presse, skuve eller bøye med fysisk makt
    Døme
    • tvinge inn ein kile;
    • ho tvinga saman greinene;
    • tvinge seg gjennom sperringa
  2. få nokon til å gjere noko mot hens vilje eller ynske;
    bruke tvang (1);
    presse;
    jamfør tvingande og tvungen
    Døme
    • boka tvingar ein til å tenkje etter;
    • ho tvingar maten i seg;
    • han tvinga fram ein smil
  3. få fram eit resultat ved å nytte makt eller pressmiddel
    Døme
    • tvinge gjennom eit vedtak;
    • tvinge nokon til å tilstå;
    • bli tvinga til å gå av;
    • tvinge fram ei godkjenning;
    • dei har tvinga til seg store føremoner

Faste uttrykk

  • tvinge nokon i kne
    presse nokon til lydnad
  • tvinge seg fram
    vere umogleg å hindre
    • reforma vil tvinge seg fram
  • tvinge under seg
    ta makt over;
    leggje under seg
    • tvinge under seg eit land
Artikkelside

tvers

adverb

Opphav

norrønt þvers; genitiv av tverr

Tyding og bruk

  1. nokså vinkelrett på (lengde)retninga;
    til sides, i breidda
    • tvers av fyret – i høve til kystretninga;
    • segle tvers over fjorden;
    • gå tvers over gata
  2. heilt
    • gå tvers igjennom veggen;
    • ho er tvers igjennom ærleg – heilt ut
  3. med substantivisk funksjon etter preposisjon:
    • på tvers av land;
    • vedtak på tvers av folkeviljen – imot;
    • gå på tvers – sidelengs;
    • alt går på tvers – på tverke;
    • både på langs og på tvers

Faste uttrykk

  • på kryss og tvers
    i alle retningar
    • dei søkte gjennom området på kryss og tvers
Artikkelside

skrive

skriva

verb

Opphav

norrønt skrifa; latin scribere

Tyding og bruk

  1. lage skrift på papir eller skjerm ved hjelp av blyant, penn, tastatur eller liknande
    Døme
    • skrive brev;
    • skrive namnet sitt;
    • skrive utydeleg;
    • skrive med blyant;
    • skrive på pc
  2. uttrykkje at det er eit visst år, ein viss dato eller eit visst klokkeslett
    Døme
    • i dag skriv vi 3. desember
  3. komponere
    Døme
    • skrive musikk for fele

Faste uttrykk

  • leve av å skrive
    leve av å vere forfattar eller skribent
  • skrive av
    kopiere
  • skrive falsk
    forfalske namnetrekk
  • skrive fram
    i statistikk: rekne ut korleis ei framtidig utvikling blir, ut frå gjevne føresetnader om faktorane som kan påverke utviklinga;
    framskrive
  • skrive frå seg
    seie frå seg noko skriftleg
  • skrive historie
    utrette noko som set merke i utviklinga;
    skape historie
  • skrive inn
    føre inn
  • skrive ned
    • setje på papiret
    • setje ned verdien av noko;
      devaluere
  • skrive om
    endre og forbetre ei skriftleg framstilling;
    omskrive (1)
  • skrive opp
    • ta opp skriftleg;
      skrive ned
    • gje att tidlegare verdi;
      revaluere
    • vere viss på
      • det kan du skrive opp!
  • skrive på
    • setje namnet sitt på eit dokument
    • føre noko opp som gjeldspost for nokon
  • skrive på for
    kausjonere for nokon
  • skrive seg/skrive seg for
    bruke eit anna namn enn sitt eige (i underskrift)
    • ho heitte Nilsen, men skriv seg no Nes;
    • han skreiv seg for Nordbø
  • skrive seg bak øyret
    merke seg noko
  • skrive seg frå
    kome av, stamme frå; datere seg frå
  • skrive seg inn
    la seg føre inn som medlem i eit lag eller liknande
  • skrive til
    sende brev til nokon
  • skrive under på
    • godta med underskrifta si
    • i overført tyding: gje ei (munnleg) forsikring om noko
  • skrive ut
    • gjere vedtak om;
      avgjere, fastsetje
      • skrive ut skatt;
      • skrive ut nyval
    • trykkje digitalt dokument på papir med hjelp av skrivar
    • kalle ut (soldatar);
      innrullere (1)
    • gje ei skriftleg fråsegn om at ein kan forlate sjukehuset
      • han vart skriven ut av sjukehuset
  • som skrive står
    som alle veit
  • stå skrive
    vere ei allmenngyldig sanning
Artikkelside

sivil 2

adjektiv

Opphav

frå latin civilis ‘(med)borgarleg’ av civis ‘borgar’

Tyding og bruk

  1. ikkje-militær
    Døme
    • dei sivile styresmaktene;
    • gå over frå Forsvaret til ein sivil jobb
    • ikkje i uniform
      • gå i sivile klede
  2. som ikkje er kriminell
    Døme
    • ei sivil rettssak;
    • sivil motstand, ulydnad – det å nekte å rette seg etter lover og offentlege vedtak som ein del av ein politisk kamp
Artikkelside
Side 1 av 9