Avansert søk

9 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

van 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vanr

Betydning og bruk

i norrøn mytologi: gudevesen som rådde for årsvekst og rikdom
Eksempel
  • Frøy, Frøya og Njord var vaner;
  • vaner og æser

van 2

substantiv hankjønn

Uttale

vænn

Opphav

engelsk kortord for caravan ‘husvogn, campingvogn’

Betydning og bruk

stor, lukket bil til vare- og passasjertransport

vane

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vani

Betydning og bruk

  1. jamfør uvane;
    tilvant atferd, handlemåte
    Eksempel
    • en god vane;
    • en inngrodd vane;
    • fine, dyre vaner;
    • av gammel vane;
    • gammel vane er vond å vende;
    • komme ut av vanen;
    • sin vane tro;
    • vanens makt

Faste uttrykk

  • ha for vane
    pleie, bruke

vanlig

adjektiv

Opphav

norrønt vanaligr; av vane

Betydning og bruk

  1. som ofte forekommer
    Eksempel
    • et vanlig syn;
    • et vanlig ord;
    • et vanlig navn;
    • vanlig måte;
    • en vanlig reaksjon;
    • det var som vanlig fullt
  2. som er, skjer etter vanen
    Eksempel
    • kjøre den vanlige veien;
    • gå hjem til vanlig tid
  3. Eksempel
    • det er varmere enn vanlig;
    • vanlige folk;
    • vanlige klær;
    • vanlig takst

Faste uttrykk

  • til vanlig
    vanligvis
  • vanlig flertall
    enten høyest stemmetall uten hensyn til det samlede stemmetallet eller til et absolutt flertall

Nynorskordboka 5 oppslagsord

van 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vanr

Tyding og bruk

i norrøn mytologi: gudeskapnad som rådde for årsvekst og rikdom; jamfør ås (3
Døme
  • Frøy, Frøya og Njord var vaner

vane

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vani; av van (2

Tyding og bruk

  1. tilvand framferd, handlemåte
    Døme
    • ein god vane;
    • ein inngrodd vane;
    • fine, dyre vanar;
    • av gammal vane;
    • ha for vane;
    • kome ut av vane;
    • kjenne vanane til folk

venje seg av med

Tyding og bruk

leggje av den vanen å gjere, bruke (noko);
Sjå: venje

venje, venne

venja, venna

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt venja; samanheng med vane

Tyding og bruk

gje ein vane;
øve, lære opp
Døme
  • venje kalven til å stå på bås;
  • venje seg til å bruke bilbelte;
  • venje av eit barn (med å få bryst)

Faste uttrykk

  • venje seg av med
    leggje av den vanen å gjere, bruke (noko)

vanleg

adjektiv

Opphav

av vane

Tyding og bruk

  1. som jamt hender
    Døme
    • eit vanleg syn;
    • kaldare enn vanleg
    • etter vanen
      • gå den vanlege kveldsturen sin;
      • vanleg måte
    • som det finst mest av
      • vanlege folk
  2. som er mest brukt, oftast finst
    Døme
    • eit vanleg ord;
    • vanlege klede;
    • vanleg bjørkfjellbjørk

Faste uttrykk

  • vanleg fleirtal
    anten høgast røystetal utan omsyn til det samla røystetalet eller absolutt fleirtal