Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
5 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

vagge

verb

Opphav

norrønt vaga ‘rugge’; beslektet med veie

Betydning og bruk

  1. bevege seg (langsomt) fra den ene siden til den andre
    Eksempel
    • stå og vagge;
    • vagge med hoftene
    • som adjektiv i presens partisipp:
      • ha en vaggende gange
  2. gå vaggende;
    Eksempel
    • flodhesten vagget mot oss
Artikkelside

vogge 1, vugge 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt vagga, av vagge

Betydning og bruk

spedbarnsseng med meier som kan rugges (eller huskes)
Eksempel
  • ligge i vogga;
  • det ble ikke sunget for hennes vugge at hun skulle bli statsminister – en ville ikke ventet det, bakgrunnen hennes tatt i betraktning;
  • vogga hennes stod i Grimstad – hun ble født i Grimstad;
  • Morgedal er skisportens vogge

Faste uttrykk

  • fra vogga til graven
    hele livet
Artikkelside

Nynorskordboka 3 oppslagsord

vagge 2

vagga

verb

Opphav

norrønt vaga; samanheng med vege (2

Tyding og bruk

røre seg (seint) frå den eine til den andre sida;
Døme
  • båten vaggar;
  • ha ei vaggande gonge;
  • vagge med hoftene
Artikkelside

vagg 2

substantiv hankjønn

vagge 1

substantiv hokjønn

Opphav

engelsk wag(g)on

Tyding og bruk

skjenevogn med tippekasse
Artikkelside

vogge 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt vagga; av vagge (2

Tyding og bruk

spedbarnsseng som kan ruggast (eller huskast)
Døme
  • liggje i vogga;
  • dette vart ikkje sunge over vogga hennar – ho vart ikkje spådd ei slik framtid;
  • vogga hennar stod i Grimstad – ho vart fødd i Grimstad

Faste uttrykk

  • frå vogga til grava
    heile livet
Artikkelside