Avansert søk

26 treff

Bokmålsordboka 26 oppslagsord

væremåte

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

måte å være på;
måte å oppføre seg på
Eksempel
  • en ærlig og direkte væremåte

-ant 2

adjektiv

Opphav

av fransk -ant og latin -ans, genitiv -antis; jamfør -ent (2

Betydning og bruk

suffiks brukt for å betegne væremåte;

slavementalitet

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

tankegang eller væremåte som er preget av blind underkastelse og lydighet

sinn

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. (menneskets indre som sete for) tanker og følelser
    Eksempel
    • guttens sinn var fylt av røverhistorier;
    • få ro i sinnet
  2. indre egenskaper som særmerker en person og bestemmer væremåte og temperament;
    sinnelag, gemytt, natur
    Eksempel
    • ha et følsomt sinn

Faste uttrykk

  • ha i sinne
    ha til hensikt
    • de har ikke noe godt i sinne
  • i sinn og skinn
    både åndelig og fysisk; helt igjennom
  • i sitt stille sinn
    i sine tanker som en holder for seg selv
  • legge seg noe på sinne
    innprente seg, huske på
  • med åpent sinn
    uten å vere forutinntatt
    • møte nye mennesker med et åpent sinn
  • syk på sinnet
    psykisk sjuk
  • til sinns
    med en viss sinnsstemning eller innstilling
    • være lett til sinns;
    • være tung til sinns
  • ute av syne, ute av sinn
    det en ikke ser eller er bevisst på, glemmer en raskt

unatur

substantiv hankjønn

Opphav

trolig etter tysk; jamfør norrønt únáttura

Betydning og bruk

  1. tilgjort væremåte;
    Eksempel
    • te seg med oppstyltet unatur
  2. noe kunstig og syntetisk;
    til forskjell fra natur (3)
    Eksempel
    • maskinens uhyggelige unatur;
    • romanen tar for seg skillet mellom natur og unatur

skikk og bruk

Betydning og bruk

vanlig og tradisjonsbundet væremåte;
Se: bruk, skikk
Eksempel
  • han har ikke lært skikk og bruk hjemme

tekke 3

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør tekkes

Betydning og bruk

  1. tiltalende atferd eller væremåte
    Eksempel
    • hun hadde et unikt tekke
  2. evne til å tiltrekke seg positiv oppmerksomhet eller gunst;
    Eksempel
    • ha et godt tekke med hunder

treete, treet

adjektiv

Opphav

av tre (1

Betydning og bruk

  1. som ligner treverk;
    Eksempel
    • en treete asparges
  2. om person: usmidig, stiv
    Eksempel
    • en treete væremåte

vis 1

substantiv hankjønn, hunkjønn eller intetkjønn

Opphav

norrønt vís i sammensetninger, beslektet med vise (1 og vite

Betydning og bruk

(vanlig eller tradisjonell) måte å være på eller å gjøre noe på;
karakteristisk trekk ved noe som skjer;
måte (1, 1), framgangsmåte;
vane, væremåte, skikk (2)
Eksempel
  • på nordlendingers vis;
  • det kan ikke fortsette på dette viset;
  • nå, på det viset;
  • han er snill på sitt vis

Faste uttrykk

  • på sett og vis
    på en eller annen måte

vesen

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk, av wesen ‘være’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • ha et vinnende vesen
  2. Eksempel
    • politikkens vesen;
    • kapitalismens innerste vesen
  3. Eksempel
    • overnaturlige vesener;
    • levende vesener;
    • ynkelige, små vesener
  4. brukt som etterledd i sammensetninger: gren av offentlig forvaltning;

Faste uttrykk

  • gjøre vesen av
    lage (for) mye oppstuss omkring noe eller noen;
    tillegge noe (for) stor betydning
    • barnet oppførte seg lydig og pent og gjorde lite vesen av seg

Nynorskordboka 0 oppslagsord