Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
77 treff

Bokmålsordboka 44 oppslagsord

utvide

verb

Opphav

jamfør vide (2

Betydning og bruk

gjøre større eller mer omfattende;
jamfør utvidet
Eksempel
  • utvide veien;
  • utvide sin horisont

Faste uttrykk

  • utvide en brøk
    multiplisere teller og nevner med samme tall
  • utvide seg
    bli større
    • et stoff som utvider seg i varmen
Artikkelside

vide ut

Betydning og bruk

gjøre videre eller større;
Se: vide
Eksempel
  • vide ut en sjakt
Artikkelside

vide seg ut

Betydning og bruk

bli videre eller større;
Se: vide
Eksempel
  • skoen vider seg ut ved bruk;
  • dalen vider seg ut
Artikkelside

utvide seg

Betydning og bruk

bli større;
Se: utvide
Eksempel
  • et stoff som utvider seg i varmen
Artikkelside

bygge ut

Betydning og bruk

Se: bygge
  1. gjøre mer effektiv;
    utvikle
    Eksempel
    • jernbanenettet ble bygd ut
  2. utvide, forsterke
    Eksempel
    • bygge ut kapasiteten
Artikkelside

utvide en brøk

Betydning og bruk

multiplisere teller og nevner med samme tall;
Se: utvide
Artikkelside

få kjøtt på beina

Betydning og bruk

Se: kjøtt
  1. legge på seg
  2. utvide en sak eller konkretisere den
    Eksempel
    • prosjektet må få mer kjøtt på beina før vi kan realisere det
Artikkelside

sprenge grenser

Betydning og bruk

utvide sin innsikt;
vinne nye erfaringer;
Se: grense
Eksempel
  • sprenge grenser og bevege seg ut i det ukjente
Artikkelside

bore

verb

Opphav

norrønt bora

Betydning og bruk

  1. lage eller utvide et hull med bor eller lignende
    Eksempel
    • bore i tre, metall;
    • bore hull i noe;
    • bore en brønn;
    • bore en tunnel;
    • motoren er boret;
    • bore slitte sylindrer;
    • bore etter olje;
    • har boret etter gass
    • brukt som adjektiv, i overført betydning:
      • et borende spørsmål
  2. presse, klemme mens en vrir
    Eksempel
    • bore sverdet i brystet på fienden;
    • bore hodet ned i puta

Faste uttrykk

  • bore seg inn
    trenge seg inn
    • kula boret seg inn
  • bore ut
    utvide hull eller lignende ved boring
Artikkelside

vide 2

verb

Opphav

norrønt víða; jamfør vid

Betydning og bruk

gjøre eller bli videre;
jamfør utvide

Faste uttrykk

  • vide seg ut
    bli videre eller større;
    utvide seg
    • skoen vider seg ut ved bruk;
    • dalen vider seg ut
  • vide ut
    gjøre videre eller større;
    utvide
    • vide ut en sjakt
Artikkelside

Nynorskordboka 33 oppslagsord

utvide

utvida

verb

Opphav

jamfør vide (2

Tyding og bruk

gjere større eller meir omfattande;
jamfør utvida
Døme
  • utvide butikken;
  • utvide tilbodet

Faste uttrykk

  • utvide ein brøk
    multiplisere teller og nemnar med same tal
  • utvide seg
    bli større
    • materialet utvidar seg i varmen
Artikkelside

vide 2

vida

verb

Opphav

norrønt víða; jamfør vid (2

Tyding og bruk

gjere eller bli vidare;
jamfør utvide

Faste uttrykk

  • vide seg ut
    bli vidare eller større;
    utvide seg
    • alle ting vidar seg ut i varmen;
    • dalen vidar seg ut
  • vide ut
    gjere vidare eller større;
    utvide
    • vegen er vida ut
Artikkelside

tene 1

tena

verb

Opphav

norrønt þjóna, þéna

Tyding og bruk

  1. ha inntekt, få pengar for utført arbeid;
    med arbeid skaffe seg (inntekt til livsopphald);
    få, ha som inntekt av stilling, arbeid
    Døme
    • han hadde byrja å tene sjølv;
    • tene godt, dårleg;
    • tene til livsopphaldet;
    • tene sitt (daglege) brød;
    • tene gode pengar;
    • tene 100 000 kr i året
    • i uttrykk:
      • tene på prisauken;
      • tene på krigen
  2. ha stilling, vere tilsett hos, vere knytt til (som underordna, for løn)
    Døme
    • han hadde tent familien i mange år
    • vere tilsett for å utføre arbeid (særleg i eit hus eller på ein gard)
      • tene på ein gard;
      • tene som hushjelp
    • verke for, setje kreftene sine inn for
      • tene eit parti;
      • tene ei sak
  3. stille seg eller stå til rådvelde for
    Døme
    • tene fedrelandet
  4. Døme
    • dette tener ikkje henne til ære
      • kottet får tene som loftsbu
      • det tener ikkje til noko
  5. Døme
    • dette tener best dei norske interessene
    • verke til å nå eller oppfylle
      • tene eit føremål

Faste uttrykk

  • tene på
    • ha økonomisk utbyte av
      • butikken tente på å utvide vareutvalet
    • ha føremon av
      • dei vil tene på å tenkje seg om fleire gongar
  • tene til
    verke, hjelpe til å oppnå, skaffe, sikre
  • tene til
    • gjere nytte som;
      fungere som
      • bussen tener til erstatning for toget
    • vere godt for;
      ha til hensikt
      • kva skal det heile tene til?
  • tene til
    ha som fornuftig føremål, vere godt for
  • vere tent med
    ha nytte, fordel av
    • alle er tente med å få ei ny løysing;
    • arbeidarane er ikkje tente med vanstyre
Artikkelside

ordforråd

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

mengd ord som finst i eit språk, ein dialekt, eit fagspråk eller som ein person bruker eller skjønar;

Faste uttrykk

  • aktivt ordforråd
    orda ein bruker
    • ha eit større passivt enn aktivt ordforråd;
    • utvide det aktive ordforrådet sitt
  • passivt ordforråd
    ord ein skjønar, men ikkje bruker
Artikkelside

open

adjektiv

Opphav

norrønt opinn ‘vend oppover’; samanheng med opp

Tyding og bruk

  1. ikkje lukka eller stengd
    Døme
    • eit ope vindauge;
    • skjorta er open i halsen;
    • vegen over fjellet er open for biltrafikk;
    • ei open bok
  2. ikkje dekt til;
    utan ly
    Døme
    • ein open båt;
    • her er så ope for vinden
  3. med god plass og fritt utsyn;
    vid
    Døme
    • i open sjø;
    • ein open plass der folk møtest
  4. som ikkje er fylt;
    tom, ledig
    Døme
    • skjemaet har eit ope rom til underskrifta;
    • stillinga står open ut året
  5. tilgjengeleg for allmenta
    Døme
    • museet er ope på søndagar;
    • førelesingane på universitetet er opne;
    • eit ope møte
  6. som ikkje skjuler avgjerder og handlingar
    Døme
    • arbeide for eit ope samfunn
  7. utan atterhald;
    Døme
    • vere open mot nokon
    • brukt som adverb:
      • snakke ope om noko
  8. klar, tydeleg;
    • brukt som adverb:
      • han har lenge vore ope homofil
  9. Døme
    • vere open for nye synspunkt;
    • ha eit ope blikk for mangfaldet i samfunnet
  10. ikkje avgjord;
    uløyst
    Døme
    • eit ope spørsmål
  11. som ein kan utvide eller byggje ut
    Døme
    • opne ordklassar
  12. om vokal: som blir laga med låg tungestilling;
    om staving: som sluttar på vokal

Faste uttrykk

  • for open scene
    • med sceneteppet frådrege
      • applaus for open scene
    • som alle kan observere
      • ei oppgjerd for open scene
  • for opne dører
    med tilgjenge for publikum
    • rettssaka gjekk for opne dører
  • halde auge og øyre opne
    følgje nøye med
  • halde ope
    la butikk eller anna verksemd vere open for kundar
  • liggje ope i dagen
    vere heilt tydeleg
    • det ligg ope i dagen at det er duka for strid
  • med opne auge
    medviten om kva ein gjer
    • feil som er gjort med opne auge;
    • gå inn i ein vanskeleg situasjon med opne auge
  • ope brev
    brev til ein person eller institusjon som blir offentleggjort i pressa
  • ope landskap
    • landskap utan skog, åsar eller fjell som stengjer for utsyn
  • ope sår
    • sår som ikkje har fått skorpe på seg
    • vond konflikt
  • ope vatn
    isfritt vatn
  • på open gate
    i full offentlegheit så forbipasserande kan sjå det
    • ranet skjedde på open gate
  • spele med opne kort
    ikkje løyne noko
  • ta imot med opne armar
    ta imot med velvilje og glede
  • under open himmel
    ute i det fri
Artikkelside

kjøt, kjøtt

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt kjǫt

Tyding og bruk

  1. muskelvev (og feittvev) hos menneske og dyr
  2. muskelvev (med feitt, bein og bindevev) av slakta pattedyr og fuglar, brukt som mat
    Døme
    • fisk og kjøt;
    • rått kjøt;
    • reinskore kjøt;
    • ete kjøt til middag;
    • kjøtet skal trekkje på svak varme
  3. blautdelar av fisk, skaldyr eller krypdyr
    Døme
    • kjøt av hummar;
    • auren var raud og fin i kjøtet
  4. mjukt, saftrikt vev i planter
    Døme
    • ei frukt med saftig kjøt
  5. i bibelmål: lekam, kropp;
    til skilnad frå ånd (1) og sjel (2)
    Døme
    • ånda er villig, men kjøtet er veikt

Faste uttrykk

  • av kjøt og blod
    levande;
    med kjensler og vanlege reaksjonar
    • eg er berre eit menneske av kjøt og blod
  • få kjøt på beina
    • leggje på seg
    • utvide ei sak eller konkretisere henne
      • prosjektet må få meir kjøt på beina før vi kan realisere det
  • kjøt og blod
    eige avkom;
    barn
    • ho er mitt eige kjøt og blod
Artikkelside

grense 1

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom tysk og lågtysk, frå slavisk; jamfør russisk gran ‘grense’

Tyding og bruk

  1. skiljelinje mellom geografiske område, til dømes mellom statar, fylke, eigedomar
    Døme
    • grensa mellom Noreg og Sverige;
    • bu nær grensa;
    • gå opp grensene mellom eigedomane
  2. tenkt linje mellom ulike tilstandar
    Døme
    • grensa mellom rett og urett;
    • dette ligg på grensa til det absurde
  3. punkt ein ikkje kan eller bør overskride
    Døme
    • oppføre seg på grensa til det useriøse;
    • nå grensa for det ein kan tole;
    • på grensa til å vere ærekrenkjande;
    • halde seg innanfor visse grenser;
    • det får vere grenser for tull;
    • det vil bli utført modernisering innanfor rimelege grenser

Faste uttrykk

  • flytte grenser
    endre eller få nokon til å endre oppfatning
    • denne bilen representerer teknologisk nytenking og flyttar grenser
  • gå over alle grenser
    gå for vidt
    • grådigskapen går over alle grenser
  • setje grenser
    • bestemme kva som er akseptabelt
      • setje grenser for kva barna skal få gjere
    • bestemme kva som er mogleg
      • berre fantasien set grenser
  • sprengje grenser
    overgå det ein kunne før;
    utvide innsikta eller liknande
    • ungdomar er opptekne av å sprengje grenser;
    • ho sprengjer grenser med dei ekstreme polturane sine
Artikkelside

byggje 1, bygge 1

byggja, bygga

verb

Opphav

norrønt byggja; samanheng med bu (3

Tyding og bruk

  1. (la) føre opp;
    (la) tømre eller mure;
    lage til
    Døme
    • byggje hus;
    • byggje vegar;
    • byggje skip og båtar;
    • fuglane byggjer reir;
    • han drøymer om å byggje sin eigen el-gitar
  2. setje hus på (ei tuft);
    busetje (eit land)
    Døme
    • byggje eit land
  3. utvikle muskelmasse
    Døme
    • trene og byggje musklar
  4. skape, utvikle
    Døme
    • byggje sin eigen identitet;
    • byggje vidare på dei interessene ein har;
    • ha som mål å byggje tillit

Faste uttrykk

  • byggje bru
    få i stand tilnærming mellom to partar med heilt ulike standpunkt
    • byggje bru mellom generasjonane
  • byggje inn
    føye inn (i noko anna)
    • kraftverket er bygd inn i fjellet
  • byggje luftslott
    leggje store planar som ikkje let seg gjennomføre
  • byggje ned
    trappe ned;
    redusere
    • byggje ned fordomar og motsetningar
  • byggje og bu
    busetje seg;
    ha tilhald
    • folk vil byggje og bu i distrikta
  • byggje om
    endre (ei bygning)
    • byggje om huset
  • byggje opp
    setje saman;
    utvikle
    • byggje opp tenestetilbodet;
    • boka er bygd opp som ei kriminalgåte;
    • dei planlegg å byggje opp eit historisk arkiv
  • byggje på
    • gjere ei bygning større;
      lage til eit tilbygg
      • huset vart bygd på i høgda
    • vere tufta på;
      ha til grunnlag for
      • vurdere omstenda som vedtaket er bygd på
  • byggje seg opp
    vekse i styrke
    • høgtrykk byggjer seg opp;
    • spenninga har bygd seg opp
  • byggje til
    reise som tilbygg
    • den nye stova vart bygd til
  • byggje ut
    • gjere meir effektiv;
      utvikle
      • mange fossar er bygde ut
    • utvide, styrkje
      • byggje ut tenestene i kommunen
  • Roma vart ikkje bygd på éin dag
    eit stort arbeid krev si tid
Artikkelside

aktiv 2

adjektiv

Opphav

av latin activus ‘verksam, handlande’ av actus, perfektum partisipp av agere ‘handle’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • aktive lagsfolk;
    • aktive og passive medlemer;
    • ein aktiv idrettsutøvar;
    • ein aktiv vulkan;
    • i aktiv teneste;
    • gjere ein aktiv innsats;
    • spele ei aktiv rolle;
    • aktiv på sosiale medium;
    • politisk aktiv;
    • fysisk aktiv;
    • seksuelt aktiv
    • brukt som adverb
      • delta aktivt;
      • ta aktivt del i;
      • arbeide aktivt for noko;
      • bidra aktivt
    • brukt som substantiv
      • både dei aktive og leiarane budde på hotell
  2. om verb: som uttrykkjer ei handling eller ein tilstand som subjektet utfører eller er årsak til;
    Døme
    • verb med aktiv tyding;
    • aktiv form av verbet;
    • aktive og passive setningar

Faste uttrykk

  • aktiv dødshjelp
    tiltak for å avslutte livet til ein person som er håplaust sjuk og som sjølv ønskjer å døy
    • gje ein pasient aktiv dødshjelp
  • aktivt ordforråd
    orda ein bruker
    • ha eit større passivt enn aktivt ordforråd;
    • utvide det aktive ordforrådet sitt
Artikkelside

verkeområde

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. område der ei lov, avtale eller liknande gjeld
    Døme
    • utvide verkeområdet for lova
Artikkelside
Side 1 av 5