Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
18 treff

Bokmålsordboka 10 oppslagsord

underordning

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å være underordnet
    Eksempel
    • underordning under en fremmed makt
  2. i språkvitenskap: det å være underordnet (3);
    til forskjell fra sideordning
Artikkelside

kaste seg for noens føtter

Betydning og bruk

uttrykke overgivelse, underordning;
Se: fot
Artikkelside

fot 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt fótr

Betydning og bruk

  1. nederste del av ganglem;
    Eksempel
    • fryse på føttene;
    • få et brudd i foten;
    • hun vrikket foten;
    • jeg setter ikke min fot der i huset mer
  2. del av strømpe eller sokk som dekker foten (1
    Eksempel
    • strikke foten i glattstrikk
  3. fotefar som jakthund kan følge ved å lukte
    Eksempel
    • hunden finner foten;
    • følge foten
  4. nederste del av noe;
    Eksempel
    • ved foten av fjellet;
    • foten på vasen
  5. rytmisk enhet i verselinje;
    jamfør versefot

Faste uttrykk

  • for fote
    uten å skåne noe eller noen
    • regnskogen blir hogd ned for fote
  • få en fot innenfor
    få innpass (et sted)
  • få fast fot
    få fotfeste, innpass
    • han har fått fast fot i landet
  • få føtter å gå på
    gå unna
    • pengene fikk føtter å gå på
  • få kalde føtter
    bli redd følgene av noe
    • de fikk kalde føtter og avbrøt aksjonen
  • ikke vite hvilken fot en skal stå på
    ikke vite hva en skal gjøre
  • kaste seg for noens føtter
    uttrykke overgivelse, underordning
  • legge noe/noen for sine føtter
    erobre noe eller noen
    • koret legger alle for sine føtter;
    • de la Europa for sine føtter
  • lett på foten
    som går lett;
    rask
  • leve på stor fot
    leve flott;
    ha et stort forbruk
  • på fote
    i orden, i tilfredsstillende tilstand
    • få noe på fote;
    • hjelpe noen på fote;
    • komme seg på fote igjen
  • på like fot
    på like vilkår
  • på stående fot
    straks, i farten
  • sette foten i bakken
    ta en pause for å tenke seg om
    • de bør sette foten i bakken og finne ut hva de egentlig vil
  • sette ned foten
    sette en stopper for;
    si stopp
    • barna er interessert, men de voksne setter ned foten
  • sitte ved noens føtter
    (etter Apg 22,3) være sammen med noen en ser på som veileder eller lærer
  • skyte seg selv i foten
    begå en feil som skader en selv
  • som fot i hose
    enkelt, rett fram
  • stemme med føttene
    vise sin oppfatning ved å forlate et sted
    • de kan stemme med føttene og flytte til andre kommuner
  • stå på god fot med
    ha et godt forhold til
  • stå på like fot med
    være jevnbyrdig med, behandles på samme måte som
  • til fots
    gående
Artikkelside

flat

adjektiv

Opphav

norrønt flatr

Betydning og bruk

  1. lite eller ikke skrånende;
    Eksempel
    • flat mark;
    • se utover det flate landskapet;
    • huset har flatt tak;
    • veien var nokså flat;
    • sende en flat pasning
    • brukt som adverb
      • hun ligger flatt på ryggen
  2. uten store forhøyninger eller fordypninger;
    Eksempel
    • sitte på en flat stein;
    • en pram med flat bunn;
    • flat som et stuegulv;
    • slå med flat hånd
  3. tynn og bred;
    skiveformet
    Eksempel
    • en flat fisk
    • brukt som adverb
      • bli klemt flat;
      • jeg skal slå deg flat!
  4. Eksempel
    • hun ble nokså flat da hun fikk høre det
  5. Eksempel
    • flate revytekster
  6. med høy grad av likestilling og deltagelse i stedet for underordning;
    til forskjell fra hierarkisk
    Eksempel
    • flat organisering på arbeidsplassen;
    • den nye lederen varsler en flatere struktur
  7. om avgift, skatt eller lignende: som blir beregnet etter en fast prosentsats;
    til forskjell fra progressiv (2)
    Eksempel
    • flat skatt;
    • flat beskatning;
    • flate avgifter

Faste uttrykk

  • flat rente
    uforandret rente gjennom en hel periode
  • flatt batteri
    batteri som er utladet
  • flatt dekk
    dekk (på kjøretøy) som er uten luft
  • ikke fem flate øre
    ingen ting
    • hun fikk ikke fem flate øre for arbeidet
  • legge seg flat
    innrømme feil en har gjort
    • hun la seg flat og innrømmet kritikkverdige forhold
Artikkelside

subsumpsjon, subsumsjon

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

sammenfatning under noe;
Artikkelside

subordinasjon

substantiv hankjønn

Opphav

av subordinere

Betydning og bruk

lydighet mot en overordnet;
Artikkelside

hypotakse

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk ‘oppstilling under’

Betydning og bruk

forhold mellom ledd i et hypotagme;
Artikkelside

under-

i sammensetning

Betydning og bruk

som første ledd i sammensetninger
  1. om nederste del:
    Eksempel
    • underarm, underkant, underklasse
  2. om noe som er nedenfor eller innenfor:
    Eksempel
    • underetasje, underkøye; underskjørt
    • i overført betydning:
      • underbevissthet
  3. om underordning:
    Eksempel
    • underart, underavdeling, underdirektør, underkue
  4. om (for) lav grad:
    Eksempel
    • underbemannet, undermåls, underskudd, undervurdere
  5. med avbleket betydning:
    Eksempel
    • underfundig, underholde, underrette, underslå
Artikkelside

sideordning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

i språkvitenskap: det å være sideordnet;
til forskjell fra underordning
Artikkelside

trediagram

substantiv intetkjønn

Opphav

av tre (1

Betydning og bruk

diagram som viser over- og underordning ved hjelp av linjer som ligner et tre, vanligvis vendt opp ned
Artikkelside

Nynorskordboka 8 oppslagsord

underordning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å underordne eller vere underordna
    Døme
    • underordning under ein leiar
  2. i språkvitskap: det å vere underordna (3);
    til skilnad frå sideordning (2)
Artikkelside

flat 2

adjektiv

Opphav

norrønt flatr

Tyding og bruk

  1. lite eller ikkje skrånande;
    Døme
    • flat mark;
    • eit bygg med flatt tak;
    • ein flat veg;
    • tomtene ligg i flatt terreng;
    • sende ei flat pasning
    • brukt som adverb
      • garden ligg flatt og fint
  2. utan store forhøgningar eller fordjupingar;
    Døme
    • ein båt med flat botn;
    • ho sette seg på den flate steinen;
    • løpe ned den flate skråninga;
    • flat som ei fjøl;
    • slå med flat hand
  3. tynn og brei;
    skiveforma
    Døme
    • ei lita flat pakke
    • brukt som adverb
      • bli klemd flat;
      • slå nokon flat
  4. Døme
    • han vart flat da vi avslørte han
  5. Døme
    • ein flat vits
  6. med høg grad av jamstilling og deltaking i staden for underordning;
    til skilnad frå hierarkisk
    Døme
    • den flate strukturen i mange norske verksemder;
    • dei fekk flatare organisering på avdelinga
  7. om avgift, skatt eller liknande: som blir rekna ut etter ein fast prosentsats;
    til skilnad frå progressiv (2)
    Døme
    • flat skatt;
    • flat skattlegging;
    • flate avgifter

Faste uttrykk

  • flat rente
    uforandra rente over eit visst tidsrom
  • flatt batteri
    batteri som er utladd
  • flatt dekk
    dekk (på køyretøy) utan luft i
  • ikkje fem flate øre
    ingen ting
    • det har ikkje vorte løyvd fem flate øre til prosjektet
  • leggje seg flat
    vedgå ein feil
    • det hjelper lite å leggje seg flat når det ikkje får konsekvensar
Artikkelside

subsumpsjon, subsumsjon

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

samanfatning under noko;
Artikkelside

subordinasjon

substantiv hankjønn

Opphav

av subordinere

Tyding og bruk

age for ein føresett;
Artikkelside

sideordning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  2. i språkvitskap: det å vere sideordna;
    til skilnad frå underordning
Artikkelside

hypotakse

substantiv hankjønn

Uttale

-takˋse eller  -takˊse

Opphav

av gresk taxis ‘ordning, oppstilling’

Tyding og bruk

høve mellom ledd i eit hypotagme;
Artikkelside

trediagram

substantiv inkjekjønn

Opphav

til tre (1

Tyding og bruk

diagram som viser over- og underordning ved hjelp av linjer som liknar eit tre, til vanleg vendt opp ned
Artikkelside

undergiving, undergjeving

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å gje seg under noko(n);
Artikkelside