Avansert søk

10 treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

disiplin

substantiv hankjønn

Opphav

av latin disippel ‘opplæring’; jamfør disippel

Betydning og bruk

  1. evne og vilje til å underordne seg en felles ledelse;
    det å holde orden;
    Eksempel
    • vise disiplin;
    • holde disiplin i klassen
  2. felt innenfor et fagområde eller en sport;
    jamfør gren (1, 4)
    Eksempel
    • geometri er en matematisk disiplin;
    • ta VM-gull i to forskjellige disipliner i roing

innordne seg

Betydning og bruk

underordne seg, tilpasse seg;
Eksempel
  • han tar det som det kommer, og innordner seg

innordne

verb

Opphav

etter tysk einordnen

Betydning og bruk

plassere inn i et system;
jamfør ordne (1)
Eksempel
  • detaljene må innordnes i helheten

Faste uttrykk

  • innordne seg
    underordne seg, tilpasse seg
    • han tar det som det kommer, og innordner seg

husmann

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt húsmaðr

Betydning og bruk

  1. om eldre forhold: mann som får bruke et stykke jord av en gårdbruker mot visse plikter, særlig arbeidsplikt
  2. i overført betydning, særlig i flertall: folk som må underordne seg andre
    Eksempel
    • vi godtar ikke en avtale som gjør oss til husmenn i vårt eget land

underordne

verb

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

  1. sortere under;
    føye etter;
    gjøre avhengig av
    Eksempel
    • underordne egne ønsker (under) det felles beste
  2. refleksivt:
    Eksempel
    • underordne seg autoritetene
  3. som adjektiv i presens partisipp:

Faste uttrykk

  • underordnende konjunksjon
    subjunksjon, bindeord som innleder en underordnet setning (før: en av en særskilt gruppe konjunksjoner)

Nynorskordboka 5 oppslagsord

disiplin

substantiv hankjønn

Opphav

av latin disippel ‘opplæring’; jamfør disippel

Tyding og bruk

  1. evne og vilje til å underordne seg reglar;
    det å halde orden;
    Døme
    • vise disiplin;
    • halde disiplin i klassa
  2. felt innanfor eit fagområde eller ein sport;
    Døme
    • pedagogikken vart ein vitskapleg disiplin;
    • skiskyting er ein heller ny disiplin i idretten

innordne seg

Tyding og bruk

underordne seg, tilpasse seg;
Sjå: innordne
Døme
  • han greier å innordne seg alle forhold

innordne

innordna

verb

Opphav

etter tysk einordnen

Tyding og bruk

plassere inn i eit system;
jamfør ordne (1)
Døme
  • innordne helsestellet under generalplanen

Faste uttrykk

  • innordne seg
    underordne seg, tilpasse seg
    • han greier å innordne seg alle forhold

husmann

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt húsmaðr

Tyding og bruk

  1. om eldre forhold: mann som får bruke eit stykke jord av ein gardbrukar mot visse plikter, særleg arbeidsyting
  2. i overført tyding, særleg i fleirtal: folk som må underordne seg andre
    Døme
    • vi godtek ikkje ei avtale som gjer oss til husmenn i eige land

underordne

underordna

verb

Tyding og bruk

  1. plassere, sortere under;
    føye etter;
    gjere avhengig av
    • underordne eigne ynske (under) det felles beste
  2. refleksivt:
    • underordne seg autoritetanejamfør underordna