Bokmålsordboka
innordne
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å innordne | innordner | innordna | har innordna | innordn!innordne! |
| innordnet | har innordnet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| innordna + substantiv | innordna + substantiv | den/det innordna + substantiv | innordna + substantiv | innordnende |
| innordnet + substantiv | innordnet + substantiv | den/det innordnede + substantiv | innordnede + substantiv | |
| den/det innordnete + substantiv | innordnete + substantiv | |||
Opphav
etter tysk einordnenBetydning og bruk
plassere inn i et system;
jamfør ordne (1)
Eksempel
- detaljene må innordnes i helheten
Faste uttrykk
- innordne segunderordne seg, tilpasse seg
- han tar det som det kommer, og innordner seg