Avansert søk

12 treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

ulke 2

verb

Opphav

beslektet med ulke (1

Betydning og bruk

gulpe, brekke seg

ulke 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

samme opprinnelse som i dialekter ulke ‘padde’, beslektet med ul ‘råtten’

Betydning og bruk

  1. fisk med bredt, flattrykt hode av familien Cottidae, Cottunculidae eller Agonidae
  2. stygt belegg, slim

steinsmett

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør smette (2

Betydning og bruk

liten ulke (1, 1) som lever i ferskvann;
Cottus poecilopus

ulkefisk

substantiv hankjønn

Opphav

av ulke (1

Betydning og bruk

fisk av ordenen Scleroparei som omfatter ulke, knurr, uer, rognkjeks og flere

ulk

substantiv hankjønn

Opphav

samme opprinnelse som ulke (1

Betydning og bruk

  1. værbitt, gammel sjømann, sjøulk

ul 2

adjektiv

Opphav

beslektet med ulke (1

Betydning og bruk

(halv)råtten
Eksempel
  • ult flesk

Nynorskordboka 6 oppslagsord

ulke 2

ulka

verb

Tyding og bruk

  1. gje frå seg vond lukt eller ureinske;
    Døme
    • ulke seg til el. ut
  2. vere sur og tverr

ulke 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • dvergulke;
    • panserulke;
    • vanleg ulke
  2. ufyseleg menneske
  3. stygt, seigt belegg;
    sleip sopp;
    Døme
    • ulke på mjølka, på bryggjepålen

ulken

adjektiv

Tyding og bruk

steinsmett

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør smette (2

Tyding og bruk

lita ulke (1, 1) som lever i ferskvatn;
Cottus poecilopus

ulk

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med ul (3; ulke (1 og ulke (2

Tyding og bruk

  1. i fleirtal: fiskefamiliane Cottidae, Cottunculidae eller Agonidae av ulkefiskane;
    i eintal eller fleirtal: fisk(eart) av dei nemnde familiane;
    Døme
    • dvergulk;
    • panserulk;
    • vanleg ulkarta Myoxocephalus scorpius
  2. (eldre, røynd) mann
  3. eldre, røynd, hardbarka sjømann
    Døme
    • sjøulk

ul 3

adjektiv

Opphav

samanheng med ulke (2

Tyding og bruk

(halv)roten;
med usmak;
Døme
  • kjøtet, flesket har vorte ult