Bokmålsordboka
ulke 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å ulke | ulker | ulka | har ulka | ulk! |
| ulket | har ulket | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| ulka + substantiv | ulka + substantiv | den/det ulka + substantiv | ulka + substantiv | ulkende |
| ulket + substantiv | ulket + substantiv | den/det ulkede + substantiv | ulkede + substantiv | |
| den/det ulkete + substantiv | ulkete + substantiv | |||
Opphav
beslektet med ulke (1Betydning og bruk
gulpe, brekke seg