Avansert søk

10 treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

transformator

substantiv hankjønn

Uttale

i fl også -toˊr-

Betydning og bruk

apparat som overfører elektrisk vekselstrøm fra én spenning til en annen

åk

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt ok, betydning 5 fra latin ingum; beslektet med øk

Betydning og bruk

  1. avlangt trestykke til å ha over skuldrene med tau eller lignende i hver ende til å bære noe i, særlig vannbøtter
  2. gaffelformet treramme i seletøy til trekkdyr;
    i overført betydning: tvang og underkastelse:
    Eksempel
    • kaste åket av seg
  3. underbygning av nedrammede pæler forbundet med en bjelke under en trebru
  4. jernkjerne som forener polene i en elektromagnet eller utgjør en del av kretsen i jernkjernen i en transformator
  5. om forhold i Romerriket: galgelignende oppstilling av tre spyd som overvunne soldater måtte gå gjennom som tegn på underkastelse
    Eksempel
    • gå under åketi overført betydning: på ydmykende måte innrømme at en er beseiret

transformatorstasjon

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

anlegg med transformator(er) som fordeler strøm til et område

trafo

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kortord for transformator

coil, koil

substantiv hankjønn

Uttale

kåil

Opphav

gjennom engelsk, fra gammelfransk, av latin colligere ‘samle’; samme opprinnelse som kveil

Betydning og bruk

Nynorskordboka 5 oppslagsord

transformator

substantiv hankjønn

Uttale

i fl òg -oˊrar

Opphav

av transformere

Tyding og bruk

apparat som overfører elektrisk straum frå ei spenning til ei anna

transformatorstasjon

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

anlegg med transformator(ar) som fordeler straum til eit område

trafo

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

forkorting for transformator

spole 1

substantiv hankjønn

Opphav

opphavleg ‘tynt, kløyvd trestykke’

Tyding og bruk

  1. hylse til å vikle tråd, leidning og liknande
    Døme
    • spolen på ein rokk, ein symaskin, ein transformator
  2. spole (1, 1) med tråd eller vindingar

coil, koil

substantiv hankjønn

Uttale

kåil

Opphav

gjennom engelsk, frå gammalfransk, av latin colligere ‘samle’; same opphav som kveil

Tyding og bruk