Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
41 treff

Bokmålsordboka 24 oppslagsord

tonn

substantiv intetkjønn

Opphav

fra engelsk; samme opprinnelse som tønne

Betydning og bruk

  1. rommål for fartøy;
    Eksempel
    • et skip på 50 000 tonn
  2. vektmål, = 1000 kilogram
    • metrisk tonn
      • maskinen veide flere tonn;
      • en fem tonns lastebil – som kan frakte fem tonn last
Artikkelside

tønne

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt tunna, av middelalderlatin tunna ‘vinfat’; beslektet med tonn og tunnel

Betydning og bruk

  1. sylinderformet beholder med utbuede vegger
    Eksempel
    • en tønne med sild
  3. om eldre forhold: mål for mengde som går i en tønne (mellom 115,8 og 139,4 liter, etter vareslag)
    Eksempel
    • en tønne poteter
  4. om eldre forhold: flatemål som egentlig svarer til det arealet som kan bli tilsådd med én tønne såkorn, i Norge = 3,937 dekar

Faste uttrykk

  • som sild i tønne
    tettpakket
    • passasjerene stod som sild i tønne
  • tomme tønner ramler mest
    de som kan og vet minst, er ofte de mest høyrøstede
Artikkelside

middel 2

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk; jamfør middel-

Betydning og bruk

Eksempel
  • produksjonen varierer med en middel på 2000 tonn i uka

Faste uttrykk

  • i middel
    i gjennomsnitt
    • temperaturen har økt med en til to grader i middel over hele landet
Artikkelside

meter 1

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk métre; av gresk metron ‘mål’

Betydning og bruk

grunnenhet for lengde;
symbol m
Eksempel
  • huset er ti meter langt;
  • tøyet koster 80 kr meteren;
  • gå de siste meterne;
  • vekten er et helt tonn per meter

Faste uttrykk

  • meter over havet
    høyde over havet, målt i meter;
    forkortet moh.
    • toppen av fjellet er 643 meter over havet;
    • toppen er 477 meter over havet
  • meter under havet
    dybde fra havoverflaten og nedover, målt i meter;
    forkortet muh.
    • tunnelen går 260 meter under havet
Artikkelside

løfte 2

verb

Opphav

norrønt lypta; beslektet med luft og loft

Betydning og bruk

  1. heve opp fra underlaget;
    Eksempel
    • løfte opp en stein;
    • heisekrana løfter flere tonn
  2. heve til et høyere åndelig nivå
    Eksempel
    • løfte elevene ut av uvitenheten

Faste uttrykk

  • ikke løfte en finger
    være passiv
    • her kan du slappe av og ikke løfte en finger
  • løfte blikket
    • se opp
      • hun løftet blikket og så seg rundt
    • se stort på noe;
      ha et videre perspektiv
      • nå er det viktig å løfte blikket og se framover
  • løfte glasset
    skåle
  • løfte i flokk
    gjøre en oppgave sammen;
    dele en byrde
  • løfte pekefingeren
    irettesette
  • løfte seg selv etter håret
    (prøve å) gjøre noe som er umulig
  • med løftet hode
    med stolthet;
    med selvtillit
Artikkelside

laste 1

verb

Opphav

fra lavtysk, av last (1; betydning 4 etter engelsk load

Betydning og bruk

  1. føre last om bord i et skip;
    lesse på for eksempel en vogn;
    motsatt losse (1)
    Eksempel
    • skipet er lastet med tømmer;
    • laste opp bilen
  2. ta inn last
    Eksempel
    • skipet laster kaffe i Santos
  3. romme (1) (av last)
    Eksempel
    • skipet laster 5000 tonn
  4. i IT: overføre data eller program til en lagerenhet

Faste uttrykk

  • laste ned
    overføre data fra en ekstern lagerenhet til sin egen lagerenhet
    • programmet kan lastes ned fra nettet til din egen datamaskin
  • laste opp
    overføre data fra sin egen lagerenhet til en ekstern lagerenhet
    • laste opp bildene på serveren
Artikkelside

last 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

fra lavtysk, jamfør norrønt lest; beslektet med lade (2 og lass

Betydning og bruk

  1. gods som fraktes med et transportmiddel
    Eksempel
    • farlig last;
    • traileren hadde en last på ti tonn;
    • skjule seg i lasten
  2. Eksempel
    • høvlet last

Faste uttrykk

  • legge noen noe til last
    klandre eller laste noen for noe
    • han hadde ikke gjort noe galt som de kunne legge ham til last
  • ligge noen til last
    være til byrde for noen
    • jeg vil helst ikke ligge familien til last
  • seile med lik i lasten
    plages eller hemmes av gamle feil, tradisjoner, fordommer eller lignende
Artikkelside

kunne

verb

Opphav

norrønt kunna

Betydning og bruk

  1. ha lært;
    kjenne;
    være inne i
    Eksempel
    • hun kan sykle;
    • jeg kan snakke flytende gresk;
    • han kan sine ting;
    • kan du veien til sentrum?
  2. være i stand til;
    greie
    Eksempel
    • fabrikken kan lage ti tonn ost i uka;
    • vi prøver så godt vi kan;
    • han kan når han vil;
    • hun kan ikke fordra fiskekaker;
    • han kan løpe 100 meter under ni sekunder
  3. være eller ha anledning til
    Eksempel
    • boka kan kjøpes i bokhandelen;
    • jeg kan ikke ta ferie i år
  4. være mulig eller sannsynlig;
    være tenkelig
    Eksempel
    • han kan komme hvert øyeblikk;
    • hvem vet hva som kan skje?
    • han kan vel være rundt femti?
    • vi kunne vært i Italia nå;
    • jeg kunne skreket av fortvilelse;
    • det kan godt være;
    • det kan du ha rett i
  5. ha krav på;
    ha rett til;
    ha lov til
    Eksempel
    • vi må kunne forlange et klart svar;
    • ingen kan oppføre seg slik;
    • ingen kan nekte meg å gjøre dette;
    • dere kan komme inn nå
  6. gå med på;
    være villig til
    Eksempel
    • jeg kan ta oppvasken
  7. for å uttrykke høflighet eller anmodning;
    være ønskelig
    Eksempel
    • kan du gå ut med bosset?
    • kunne vi ha åpnet vinduene her?
    • dette huset kunne virkelig trengt oppussing
  8. brukt for å gjøre utsagn forsiktig eller usikkert
    Eksempel
    • jeg kunne ha god lyst til å prøve;
    • det kunne ligne henne å si noe slikt;
    • det kan vel være et par timer siden
  9. ha årsak eller grunn til
    Eksempel
    • dette kan en kalle griseflaks;
    • du kan være fornøyd med arbeidet;
    • vi kan være glad det gikk som det gikk;
    • du kan stole på henne;
    • det kan du banne på;
    • du kan tro vi skal få det fint

Faste uttrykk

  • ikke kunne for
    ikke ha skyld i;
    ikke være årsak til
    • jeg kan ikke for at glasset veltet;
    • de kunne ikke for at løpet ble avlyst
  • ikke kunne med
    ikke forstå seg på;
    ikke være vant til
    • jeg kan ikke med sånne apper
Artikkelside

kjøl 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kjǫlr

Betydning og bruk

  1. langsgående midtdel i bunnen på fartøy
    Eksempel
    • fra kjøl til mastetopp;
    • 30 000 tonn på en kjøl
  2. linje, kant eller del som ligner en kjøl (1, 1)
  3. (lang) fjellrygg;
    Eksempel
    • veien over de store kjølene

Faste uttrykk

  • på rett kjøl
    på rett vei
    • komme seg på rett kjøl etter rusmisbruket;
    • få prosjektet på rett kjøl igjen
  • strekke kjølen til noe
    • begynne å bygge på en båt
    • begynne på noe nytt
      • lederen prøver å strekke kjølen til en ny allianse
Artikkelside

tørrstoff

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

det som blir igjen av et stoff når væsken er fjernet
Eksempel
  • i ett tonn bløtgjødsel er det 60 kilo tørrstoff
Artikkelside

Nynorskordboka 17 oppslagsord

tonn

substantiv inkjekjønn

Opphav

engelsk eigenleg ‘(vin)tønne’

Tyding og bruk

  1. rommål for fartøy = 2,83 m³
  2. måleining for vekt;
    symbol t; jamfør t (2, 1)
    Døme
    • eit metrisk tonn er 1000 kg;
    • ein ti tonns lastebåt – som kan ta ti tonn last
Artikkelside

kunne 2

kunna

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt kunna

Tyding og bruk

  1. ha lært;
    kjenne;
    vere inne i
    Døme
    • ho kan sykle;
    • eg kan snakke flytande walisisk;
    • kan du vegen til sentrum?
    • han kan sine ting!
  2. vere i stand til;
    greie
    Døme
    • meieriet kan lage ti tonn ost i veka;
    • dei gjer så godt dei kan;
    • korleis kunne ho greie det?
    • eg kan ikkje fordra fiskebollar;
    • han kan når han vil;
    • vi kunne ikkje løfte sofaen
  3. ha eller vere høve til
    Døme
    • boka kan kjøpast i bokhandelen;
    • dei kan ikkje reise på ferie i år;
    • vi kan ikkje snu no
  4. vere mogleg eller sannsynleg;
    vere tenkjeleg
    Døme
    • bussen kan kome kvart augeblikk;
    • kven veit kva som kan skje?
    • ho kan vel vere rundt førti år?
    • vi kunne vore i Hellas no;
    • eg kunne hylt av glede;
    • det kan godt vere;
    • det kan du ha rett i;
    • nei, det kan vere det same
  5. ha krav på;
    ha rett til;
    ha lov til
    Døme
    • vi må kunne vente eit klart svar;
    • ingen kan oppføre seg slik;
    • du kan ikkje nekte meg å gjere dette;
    • de kan kome inn no
  6. gå med på;
    vere klar til
    Døme
    • eg kan ta oppvasken
  7. brukt for å uttrykkje høflegheit eller oppmoding;
    vere ynskeleg
    Døme
    • kan du hjelpe til?
    • kunne du rydda rommet ditt?
    • dette huset kan trenge ei oppussing
  8. brukt for å gjere ei utsegn forsiktig eller usikker
    Døme
    • eg kunne ha god lyst til å prøve;
    • det kunne likne henne å gjere dette;
    • det kan vere eit par timar sida ho gjekk
  9. ha årsak eller grunn til
    Døme
    • du kan vere nøgd med dette arbeidet;
    • vi kan vere glade det gjekk så bra som det gjekk;
    • det kan du banne på;
    • du kan lite på han;
    • du kan skjøne at alt skal gå bra

Faste uttrykk

  • ikkje kunne for
    ikkje ha skuld i;
    ikkje vere årsak til
    • dei kunne ikkje for at ferien vart avlyst;
    • eg kan ikkje for at hunden åt leksene
  • ikkje kunne med
    ikkje forstå seg på;
    ikkje vere van med
    • eg kan ikkje med sånne appar
Artikkelside

tønne, tynne 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt tunna, av mellomalderlatin tunna ‘vinfat’; samanheng med tonn og tunnel

Tyding og bruk

  1. stor, rund behaldar med bogne vegger
  3. om eldre forhold: mål for mengd som går i ei tønne (1) (mellom 115,8 og 139,4 liter, etter vareslag)
    Døme
    • ei tønne poteter
  4. om eldre forhold: flatemål som eigenleg svarer til det arealet som kan bli tilsådd med éi tønne såkorn, i Noreg = 3,937 dekar

Faste uttrykk

  • som sild i tønne
    tettpakka
    • publikum stod som sild i tønne
  • tomme tønner ramlar mest
    dei som kan og veit minst, er ofte dei mest høgrøysta
Artikkelside

middel 2

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk; jamfør middel-

Tyding og bruk

Døme
  • produksjonen har ein middel på 2000 tonn i veka

Faste uttrykk

  • i middel
    i gjennomsnitt
    • lamma vog 15 kg i middel
Artikkelside

lyfte, løfte 2

lyfta, løfta

verb

Opphav

norrønt lypta; samanheng med loft og luft

Tyding og bruk

  1. heve opp frå underlaget;
    Døme
    • lyfte opp ein stein;
    • heisekrana lyftar fleire tonn
  2. heve til eit høgare åndeleg nivå
    Døme
    • lyfte folket opp frå vankunna

Faste uttrykk

  • ikkje lyfte ein finger
    halde seg heilt passiv
    • partiet vil ikkje lyfte ein finger for den saka
  • lyfte blikket
    • sjå opp
    • sjå stort på noko;
      ha eit vidare perspektiv på noko
      • no er det viktig å lyfte blikket og sjå framover
  • lyfte glaset
    skåle
  • lyfte i flokk
    gjere ei oppgåve saman;
    dele ei byrd
  • lyfte peikefingeren
    irettesetje
  • lyfte seg sjølv etter håret
    (prøve å) gjere noko som er umogleg
  • med lyfta hovud
    med stoltheit;
    med sjølvtillit
Artikkelside

laste 1

lasta

verb

Opphav

frå lågtysk, av last (1; tyding 4 etter engelsk load

Tyding og bruk

  1. føre last om bord i eit skip;
    lesse på til dømes ei vogn;
    motsett losse (1)
    Døme
    • skipet er lasta med tømmer;
    • laste opp bilen
  2. ta inn last
    Døme
    • skipet lastar kaffi i Santos
  3. romme (1) (av last)
    Døme
    • skipet lastar 5000 tonn
  4. i IT: overføre data eller program til ei lagereining

Faste uttrykk

  • laste ned
    overføre data frå ei ekstern lagereining til si eiga lagereining
    • laste ned ein film frå nettet på mobilen
  • laste opp
    overføre data frå si eiga lagereining til ei ekstern lagereining
    • laste opp bileta på serveren
Artikkelside

utskiping

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å skipe ut last
Døme
  • mange tonn stein ventar på utskiping
Artikkelside

kilotonn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

nemning for sprengverknad i 1000 tonn TNT;
symbol kt
Artikkelside

deplasement

substantiv inkjekjønn

Uttale

deplasemanˊg

Opphav

frå fransk; av deplassere

Tyding og bruk

vekt av den vassmengda eit skip fortrengjer når det flyt fritt
Døme
  • eit krigsskip med deplasement på 10 000 tonn
Artikkelside

lyfteevne, løfteevne

substantiv hokjønn

Opphav

av lyfte

Tyding og bruk

evne til å lyfte (1)
Døme
  • krana har ei lyfteevne på 1600 tonn
Artikkelside
Side 1 av 3