Avansert søk

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

substantiv hankjønn

trolig av lavtysk dinges, av ding ‘ting’

(liten) ting, dings

substantiv intetkjønn

gjennom tysk fra tyrkisk

substantiv hankjønn

av tysk Dings, genitiv av Ding ‘ting’; av dingle

liten ting som en ikke kan eller ikke bryr seg om å nevne med sitt egentlige navn;

substantiv hankjønn

truleg av lågtysk dinges, av ding ‘ting’

(liten) ting;

substantiv hankjønn

av tysk Dings, genitiv av Ding ‘ting’; av dingle

liten ting som ein ikkje kan eller ikkje bryr seg om å nemne med si eigenlege nemning;