Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
4 treff

Bokmålsordboka 0 oppslagsord

Nynorskordboka 4 oppslagsord

timd

substantiv hokjønn

Opphav

av timje

Tyding og bruk

Døme
  • få, ha timda av;
  • ei timd av gult i det kvite;
  • ho har ei timd av farsfolket
Artikkelside

time 2

tima

verb

Opphav

norrønt tíma, samanheng med I time

Tyding og bruk

  1. få seg til, gidde, idast
    Døme
    • ho timde ikkje gjere noko
    • unne (seg), ha råd til
      • han timde ikkje ete
  2. plage, gnage, tære, gå inn på
    Døme
    • kva er det som timer deg?
Artikkelside

time 3

tima

verb

Opphav

kanskje omlaga av kime (2; etter time (1

Tyding og bruk

Artikkelside

timje

timja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

kanskje opphavleg ‘føye saman’, samanheng med tømmer

Tyding og bruk

sjå, ane langt borte, skimte
Døme
  • vi kom så langt ut at vi timde ikkje landet
Artikkelside