Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
34534 treff

Bokmålsordboka 15645 oppslagsord

til 1

subjunksjon

Betydning og bruk

innleder en leddsetning som uttrykker at noe skjer fram til et tidspunkt;
fram til
Eksempel
  • hun gikk til hun ikke orket mer;
  • de satt oppe til julenissen kom
Artikkelside

til

preposisjon

Opphav

norrønt til

Betydning og bruk

  1. om bestemmelsessted eller mål:
    Eksempel
    • dra fra sted til sted;
    • følge noen til døra;
    • gå til tannlegen;
    • sette seg til pianoet;
    • sette barn til verden;
    • er den virkelig til meg?
    • stille til disposisjon;
    • bli til noe (stort);
    • skride til verket;
    • være kalt til misjonær;
    • gjøre seg til narr;
    • lese til artium;
    • sette noen til å gjøre noe;
    • stå til regnskap;
    • ha tillit til, sette sin lit til noe(n);
    • ha kjennskap til de nye planene;
    • tiltykning til regn
  2. om bevegelse i retning av noe, også om det å vende mot:
    Eksempel
    • snu ryggen til noen;
    • gripe, ta til flaska – begynne å drikke;
    • utsikt til sjøen;
    • ansikt til ansikt;
    • nikke, smile til noen;
    • være villig til forlik;
    • se tegn til bedring
    • som adverb:
      • strømme til;
      • slippe til;
      • friskne til
  3. om grense for noe:
    Eksempel
    • tomta strekker seg ned til vannkanten;
    • stå i vann til knes;
    • en sum avgrenset oppover til kr 70 000;
    • frisk bris til liten kuling;
    • til døden skiller oss at;
    • drive til vanvidd;
    • verden står ikke til påske – uttrykk for forbauselse;
    • fra dag til dag;
    • et hus til 3 millioner
  4. om formål:
    Eksempel
    • utnytte situasjonen til egen fordel;
    • få en bok til gjennomsyn;
    • komme til hjelp;
    • redskap til å grave med;
    • ringe inn til skoletimen;
    • ha til hensikt;
    • råde en til å ta toget;
    • duge til noe;
    • kle seg til fest;
    • blott til lyst;
    • ha grunn til å gråte;
    • hjelpe til;
    • skitne (seg) til;
    • det må til – det er nødvendig
  5. om evne, mulighet:
    Eksempel
    • ha mot til å si ifra;
    • være i stand til å sykle;
    • en dør er til å låse
  6. om forbindelse, tilhørighet:
    Eksempel
    • høre til;
    • knytte seg til, være bundet til noen;
    • en dram til maten;
    • det ligger til slekta;
    • Fru Inger til Østeraad av Ibsen;
    • jeg har ikke sett noe til henne;
    • et troll til kjerring;
    • hunden til naboen
  7. om tidspunkt:
    Eksempel
    • alt til sin tid;
    • til samme tid;
    • nå til dags;
    • fra 1940 til 1945;
    • til og med – se med (2
  8. i faste uttrykk med styring i genitiv:
    Eksempel
    • til lands og til vanns;
    • gå til alters;
    • gjøre alle til lags;
    • ha noe til låns;
    • være til salgs;
    • ha til gode;
    • komme til rette
  9. i uttrykk som
    Eksempel
    • jeg er den siste til å bebreide deg;
    • du skulle holde deg for god til å lyve;
    • dyret er for stort til å være en grevling
    • som adverb:
      • en gang til;
      • hvordan står det til? – hvordan har du (De) det?
      • være glad til – være fornøyd uansett utfall

Faste uttrykk

  • gi seg til kjenne
    opplyse om hvem (hvor) en er
  • slå til
    godta et tilbud; vise seg å være riktig
  • til køys
    (gå) til sengs
  • vise til
    peke på, oppgi (som kilde eller lignende)
  • være til
    finnes, eksistere
Artikkelside

hell 1

substantiv intetkjønn

Opphav

fra dansk, jamfør norrønt heill ‘varsel, lykke’; beslektet med hel (1

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • må hell og lykke følge deg!
    • ha hellet med seg;
    • sitte i hell i kortspill;
    • hun har med hell forsøkt seg i politikken;
    • prøve seg på noe uten hell
  2. Eksempel
    • det var et hell at jeg traff deg nå

Faste uttrykk

  • hell i uhell
    heldig hendelse eller omstendighet som demper virkningen av en ugunstig hendelse
  • til alt hell
    heldigvis
    • til alt hell kom ingen til skade i kollisjonen
Artikkelside

artikkel

substantiv hankjønn

Uttale

artikˊkel

Opphav

av latin diminutiv av artus ‘ledd’

Betydning og bruk

  1. selvstendig stykke, utgreiing i en avis, tidsskrift eller oppslagsverk
    Eksempel
    • en artikkel om Bulgaria
  2. (handels)vare, vareslag
    Eksempel
    • en butikk med et mangfold av artikler
  3. stykke, paragraf i en lov(bok) eller lignende
    Eksempel
    • vise til en artikkel i kjøpsloven;
    • første artikkel i trosbekjennelsen
  4. trykklett småord som knyttes til substantiv for å vise kjønn, tall og bestemthet;
    Eksempel
    • artiklene ‘ei’, ‘en’ og ‘et’ står foran substantiv i ubestemt form, for eksempel ‘et bord’;
    • artiklene ‘den, det’ og ‘de’ står foran adjektiv og substantiv i bestemt form, for eksempel ‘det store huset’
Artikkelside

film

substantiv hankjønn

Opphav

fra engelsk ‘hinne’

Betydning og bruk

  1. fortellende eller beskrivende verk sammensatt av en serie bilder som gir illusjon av bevegelse, vanligvis med lyd
    Eksempel
    • spille inn en film;
    • filmen går på Sentrum kino;
    • en film av Fellini;
    • sånt skjer bare på film
  2. Eksempel
    • film og teater;
    • norsk film;
    • filmens historie;
    • han vet mye om film
  3. remse av lysømfintlig materiale til opptak av bilder
    Eksempel
    • framkalle en film;
    • skifte film
  4. Eksempel
    • en beskyttende film

Faste uttrykk

  • gå til filmen
    bli filmarbeider, særlig filmskuespiller
  • sakte film
Artikkelside

gidde

verb

Uttale

gidˋde; jidˋde

Opphav

jamfør dansk gide og norrønt geta ‘få’

Betydning og bruk

særlig brukt i nektende setninger: ville umake seg til;
Eksempel
  • jeg gidder ikke;
  • at du gidder!

Faste uttrykk

  • gadd vite
    skulle gjerne vite
    • jeg gadd vite hvem som er uenig i det
Artikkelside

pulsbelte

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

belte til å feste rundt brystkassen med elektroder som registrerer hjerterytmen
Eksempel
  • bruke pulsbelte på trening
Artikkelside

pung

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt pungr

Betydning og bruk

  1. liten pose av skinn, tøy eller lignende til å bære med seg småting i, særlig penger;
  2. hudpose rundt testiklene;
  3. hudpose på buken hos pungdyr til å bære ungene i

Faste uttrykk

  • grave dypt i pungen
    betale mye for noe;
    gi en stor sum
  • gripe dypt i pungen
    betale godt;
    gi en stor sum
  • straffe noen på pungen
    straffe noen ved å kreve urimelig høy betaling eller motytelse
  • svi på pungen
    koste mye
    • ferieturen sved på pungen for familien
Artikkelside

pulttak

substantiv intetkjønn

Opphav

av pult

Betydning og bruk

tak som skråner bare til én side;
til forskjell fra saltak
Artikkelside

pulsåre

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

åre (2, 1) som fører blodet fra hjertet;
til forskjell fra vene
Artikkelside

Nynorskordboka 18889 oppslagsord

til 1

subjunksjon

Tyding og bruk

innleier ei leddsetning som uttrykkjer at noko skjer fram til eit tidspunkt;
til dess at
Døme
  • ho gjekk til ho ikkje orka meir;
  • julenissen venta til alle barna hadde sovna
Artikkelside

til 2

adverb

Opphav

same opphav som di (1 og dess (3

Tyding og bruk

i samanlikning:
Døme
  • til – til – dess – dess, di – di; sjå dess (3;
  • til lenger det leid, til sintare vart han
Artikkelside

til 1

preposisjon

Opphav

norrønt til, oftast med genitiv

Tyding og bruk

  1. brukt til å uttrykkje reise(mål), sluttpunkt for ei rørsle:
    Døme
    • køyre til byen;
    • reise til fjells, sjøs;
    • kome til gards;
    • gå til altars;
    • gå, setje seg til bords;
    • gå, leggje seg til sengs;
    • søkke til botnar el. til botns;
    • dra frå stad til stad;
    • følgje (nokon) til døra;
    • gå til dokteren;
    • spele ballen til nokon
    • brukt for å uttrykkje rørsle i ei viss retning:
      • vike til sides;
      • ta av til høgre;
      • vere festa til noko;
      • gå heim, be, ha, få til middag(s);
      • kome til (verda) – bli fødd;
      • setje barn til verda;
      • vakne til ein ny dag;
      • gje noko til nokon;
      • stille til disposisjon;
      • tale til folket;
      • bli til noko (stort);
      • gå til verket – gå i gang;
      • gå hardt til verks – fare hardt fram;
      • vere kalla til misjonær;
      • gjere nokon til lygnar, narr;
      • lese, stryke til eksamen;
      • kome til rette(s), til sin rett;
      • ha tillit til;
      • setje si lit til noko(n);
      • ha, få kjennskap til;
      • tiltjukning til snø
    • som adverb:
      • strøyme til;
      • kome til;
      • slå til – hende; godta eit tilbod;
      • friskne til;
      • isen frys til;
      • lyte, måtte til – måtte gje seg; måtte gjere noko
  2. brukt for å uttrykkje tilstand:
    Døme
    • liggje til sengs;
    • stå til rors;
    • vere langt til havs;
    • sitje til bords;
    • vere til stades;
    • reise til fots;
    • stå til rådvelde;
    • hus til leige;
    • ha til eige
      • stå lagleg til;
      • det står bra til;
      • vere glad til;
      • halde til (på ein stad)
  3. brukt til å uttrykkje retning, rørsle, overgang:
    Døme
    • utsyn til sjøen;
    • snu ryggen til noko(n);
    • ta til gråten, kniven;
    • ta til beins;
    • andlet til andlet;
    • lytte, smile til noko(n);
    • referere, syne til ei sak;
    • vere villig til noko;
    • teikn til betring;
    • fryse til is;
    • trollet vart til stein;
    • bli kåra, utnemnd, vald til bisp;
    • kome til syne(s)
  4. brukt for å uttrykkje grense, tidspunkt:
    Døme
    • åkeren når ned til elva;
    • stå i vatn til knes el. knea;
    • eit oppgåvesvar til toppkarakter;
    • her er rom til tolv;
    • bli ferdig til våren;
    • vente til seinare;
    • flytte inn til jul;
    • til dauden skil oss;
    • kjøpe bil til hundre tusen;
    • det kostar frå fem til ti tusen;
    • frå 1972 til i dag;
    • til same tid;
    • alt til si tid;
    • til alle tider;
    • no til dags
  5. brukt for å uttrykkje føremål:
    Døme
    • ta åkeren til veg;
    • ordne alt til eigen fordel;
    • få boka til gjennomsyn;
    • kome til hjelp;
    • reiskap til å grave med;
    • rope inn til mat;
    • rå til noko;
    • duge til noko;
    • kle seg til fest;
    • ha graut til middag(s);
    • ha pengar til bil;
    • ha noko til merke;
    • høve til bonde;
    • vere noko, mykje til talar;
    • til gagns – grundig; sjå gagn
  6. brukt for å uttrykkje evne, høve, utveg, årsak:
    Døme
    • vere dårleg til beins;
    • i form til å sykle;
    • vere til glede, til hjelp, til skade, til sorg;
    • ein skuff til å låse;
    • grunn til å gråte;
    • vere opphav til noko
  7. brukt for å uttrykkje samband, omsyn:
    Døme
    • knyte seg til noko(n);
    • drikke vatn til maten;
    • høyre til;
    • det ligg til slekta;
    • bispen til Agder;
    • bli rekna til familien;
    • har du sett noko til det?
    • ein tulling til mann
  8. brukt for å uttrykkje samanlikning:
    Døme
    • for stor til å gråte;
    • for god til å kaste;
    • ho er klok til å vere så lita;
    • ha råd til, rett til noko
  9. brukt for å uttrykkje eigedomstilhøve, årsak:
    Døme
    • mor til jenta;
    • bror til snikkaren – åt, av;
    • ha bispen til morbror – som;
    • nykelen til huset
  10. brukt framfor infinitivsmerke:
    Døme
    • vere snar til å gå
  11. i samansetningar med adverb:
    Døme
    • inntil;
    • opptil el. opp til
  12. som konjunksjon: til dess at
    Døme
    • eg blir her til ho kjem;
    • han sprang til han stupte

Faste uttrykk

  • sleppe til
    få plass, få vere med
  • slumpe til
    hende på slump
  • ta til
    byrje, starte
  • vere til
    finnast
Artikkelside

hell

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå dansk, jamfør norrønt heill ‘varsel, lykke’; samanheng med heil (1

Tyding og bruk

  1. Døme
    • må hell og lykke følgje deg!
    • ha hellet med seg;
    • han prøvde seg med hell i forretningslivet;
    • prøve seg på noko utan hell
  2. Døme
    • det var eit hell at ho ikkje vart med i ulykkesbilen

Faste uttrykk

  • hell i uhell
    heldig hending eller omstende som dempar verknaden av ei ugunstig hending
    • det var eit hell i uhellet at alle var ute da huset rasa saman
  • til alt hell
    heldigvis
    • til alt hell kom dei uskadde frå ulykka
Artikkelside

handfast

adjektiv

Tyding og bruk

  1. Døme
    • eit handfast resultat;
    • handfaste prov;
    • handfast humor
  2. om person: myndig (2), robust
    Døme
    • han var ein handfast kar
    • brukt som adverb
      • gå handfast til verks
Artikkelside

artikkel

substantiv hankjønn

Uttale

artikˊkel

Opphav

av latin diminutiv av artus ‘ledd’

Tyding og bruk

  1. sjølvstendig stykke, utgreiing i tidsskrift, avis, blad eller oppslagsverk
    Døme
    • skrive ein artikkel
  2. (handels)vare, vareslag
    Døme
    • ein landhandel med dei fleste artiklane folk treng til dagleg
  3. stykke, føresegn, paragraf i lov(bok) eller liknande
    Døme
    • vise til ein artikkel i kjøpslova;
    • artiklane i truvedkjenninga
  4. trykklett småord som blir knytt til substantiv for å syne kjønn, tal eller binding;
    Døme
    • artiklane ‘ei’, ‘ein’ og ‘eit’ står framfor substantiv i ubunden form, til dømes ‘eit bord’;
    • artiklane ‘den, det’ og ‘dei’ står framfor adjektiv og substantiv i bunden form, til dømes ‘det store huset’
Artikkelside

egoistisk

adjektiv

Tyding og bruk

som først og fremst tek omsyn til seg sjølv (eller vitnar om ei slik tilbøyelegheit);
Døme
  • ikkje ver så egoistisk!
  • ei egoistisk innstilling
  • brukt som adverb:
    • handle egoistisk
Artikkelside

film

substantiv hankjønn

Opphav

frå engelsk ‘hinne’

Tyding og bruk

  1. forteljande eller skildrande verk sett saman av ei rekkje bilete som gjev illusjon av rørsle, vanlegvis med lyd
    Døme
    • spele inn film;
    • hendinga finst på film;
    • det skjer berre på film
  2. Døme
    • interessa for norsk film er aukande
  3. remse av lysvart materiale for opptak av bilete
    Døme
    • setje inn film i kameraet;
    • framkalle filmen

Faste uttrykk

  • gå til filmen
    bli filmarbeidar, særleg filmskodespelar
  • sakte film
    • film som er spela inn i sakte tempo;
      jamfør slow motion (1)
    • det at noko går føre seg i sakte tempo;
      jamfør slow motion (2)
      • alt rundt henne skjedde i sakte film
Artikkelside

korleis

adverb

Opphav

av kor (2 og -leis

Tyding og bruk

  1. brukt til å innleie spørjesetning: på kva måte;
    Døme
    • korleis gjer du det?
  2. brukt som adjektiv i spørjesetning: av kva for art eller type
    Døme
    • korleis er arbeidsvilkåra?
    • korleis er han som ven?
  3. brukt til å innleie ei indirekte spørjesetning
    Døme
    • dei spør korleis arbeidsvilkåra er;
    • vi veit ikkje korleis vi gjer det
Artikkelside

gidde 2

gidda

verb

Uttale

gidˋde; jidˋde

Opphav

jamfør dansk gide og norrønt geta ‘få’; same opphav som gjete (2

Tyding og bruk

vilje umake seg til;
Døme
  • eg gidd ikkje gjere det;
  • eg gidd ikkje å gjere det;
  • at du gidd!
Artikkelside
Side 1 av 1889