Avansert søk

36 treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

tel

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt þel ‘grunn, bunn’

Betydning og bruk

nederste eller viktigste (bestand)del av noe

tele 3

verb

Betydning og bruk

om jord eller lignende: fryse, klake (2

apostel

substantiv hankjønn

Uttale

aposˊtel

Opphav

av gresk apostolos ‘sendebud, utsending’

Betydning og bruk

  1. i teologi: hver av Jesu disipler, og dessuten Paulus
    Eksempel
    • de tolv apostlene;
    • apostelen Peter
  2. første misjonær i et land
    Eksempel
    • Ansgar blir kalt Nordens apostel
  3. ivrig forkjemper, talsperson for en sak
    Eksempel
    • en apostel for moderniteten

Faste uttrykk

  • apostlenes hester
    føttene;
    jamfør apostelhester
    • bruke apostlenes hester av klimahensyn

black metal

substantiv hankjønn

Uttale

blækk metˊtel

Opphav

fra engelsk

Betydning og bruk

tæl

substantiv hankjønn

Opphav

samme opprinnelse som tel

Betydning og bruk

godt to;
innsatsvilje, viljestyrke, energi
Eksempel
  • det er tæl i den jenta

Nynorskordboka 31 oppslagsord

tel

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt þel ‘grunn, botn’

Tyding og bruk

  1. substans, materie, stoff, (godt) to;
    jamfør tæl
  2. grunnsubstans i kvernstein
  3. botnstykke i plog
  4. hard, steinete grunn
  5. botn i vove stoff
  6. fin ull i botnen av ulldekket på sauen (nærmast skinnet)

tele 3

tela

verb
kløyvd infinitiv: -a

Tyding og bruk

tele (2, fryse, klake
Døme
  • det har tela på;
  • tela jord

telje

telja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt telja

Tyding og bruk

  1. slå fast kor mange einingar det er av noko i ei mengd (ved å peike eller nemne)
    Døme
    • telje bøkene i hylla;
    • telje pengarrekne saman
  2. halde tal på, rekning med
    Døme
    • telje trafikken på riksvegen;
    • telje dagane til jul;
    • dagane dine er taldedi tid er over, du skal snart døy
  3. nemne tal etter kvarandre i den rekkjefølgja dei står i talrekkja
    Døme
    • telje til ti
    • markere ved å nemne (ei stuttare rekkje) tal høgt
      • telje takta
  4. ha vekt, ha noko å seie, ha verdi
    Døme
    • gjere ein innsats som tel;
    • her er det berre makta som tel;
    • telje med i kulturlivet;
    • telje som den sprekaste i bygdabli rekna
  5. omfatte, vere på
    Døme
    • flokken tel sju dyr
  6. Døme
    • telje nokon til (el. frå) å reise
  7. i uttrykk:
    Døme
    • telje på knappanelure på om ein skal satse; vere uviss på kva ein skal gjere

Faste uttrykk

  • telje med
    bli rekna med, bli tillagd vekt; vere av verdi
  • telje over
    telje for å kontrollere

skritteljar, skritt-teljar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

apparat som tel stega når ein går;

stegteljar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

apparat som tel stega når ein går;

oppstigande

adjektiv

Tyding og bruk

som flyttar seg oppover
Døme
  • oppstigande luft

Faste uttrykk

  • i oppstigande linje
    når ein tel generasjonane attover i tida

nedstigande

adjektiv

Tyding og bruk

som flyttar seg nedover
Døme
  • nedstigande gassar

Faste uttrykk

  • i nedstigande linje
    når ein tel generasjonane framover i tida

kasse

substantiv hokjønn eller hankjønn

Opphav

gjennom tysk, frå italiensk; av latin capsa, samanheng med capere ‘ta, romme’

Tyding og bruk

  1. (oftast firkanta) behaldar av tre, metall, plast eller liknande av varierande storleik;
    stor øskje
    Døme
    • ei kasse øl;
    • dei pakka bøkene i kasser
  2. noko som minner om formen av ei kasse
    Døme
    • bilen er ei gammal kasse;
    • bydelen er berre store kasser av betong
  3. noko som omgjev eller beskytter noko
  4. rom eller stad for inn- og utbetalingar i butikk, bank, kontor eller liknande
    Døme
    • sitje i kassa
  5. forråd av pengar;
    kassaapparat, pengeskrin
    Døme
    • ho tel opp kassa;
    • dei stal av kassa
  6. middel eller fond for medlemene i ein institusjon eller til samfunnsføremål

Faste uttrykk

  • ebbe i kassa
    lite pengar;
    pengemangel
    • det er ebbe i kassa, så det var ikkje pengar til røyk
  • per/pr. kasse
    • som har pengar
    • som føler seg i form;
      som er i orden
      • ho kjenner seg ikkje per kasse i dag;
      • uttalen er ikkje heil per kasse;
      • ho er alltid per kasse når det gjeld mote
  • spytte i kassa
    gje økonomisk støtte;
    spytte i børsa
    • fleire investorar spytta i kassa for å sikre det lokale museet

daud, død 2

adjektiv

Opphav

norrønt dauðr

Tyding og bruk

  1. ikkje lenger i live, avliden (1)
    Døme
    • ho er død no;
    • død eller levande;
    • bli erklært død;
    • ein daud fisk;
    • daude fluger i vinduskarmen;
    • daude planter
    • brukt som substantiv:
      • følgje den døde til grava;
      • stå opp frå dei døde
  2. som framstår livlaus
    Døme
    • bleike og daude augo;
    • snakke med ei daud røyst
  3. som har lite ferdsel, liv eller verksemd;
    Døme
    • staden verkar daud;
    • her er det heilt daudt
  4. som ikkje blir brukt meir;
    Døme
    • latin er eit daudt språk;
    • denne tradisjonen har vore daud lenge
  5. som ikkje fungerer meir;
    Døme
    • motoren er daud;
    • telefonen min er heilt daud
  6. som ikkje er relevant eller aktuell lenger
    Døme
    • bluesen er ikkje daud;
    • saka er heilt daud
  7. som kjennest slapp;
    Døme
    • daud i kroppen;
    • ein daud fot
  8. Døme
    • sjøen låg daud og still;
    • det er daudt i vêret;
    • ballen låg daud;
    • eit daudt publikum
  9. som er ugyldig;
    som ikkje tel (med)
    Døme
    • eit daudt kast;
    • eit daudt hopp

Faste uttrykk

  • daud og gravlagd
    • avliden og lagd i jorda
      • keisaren er død og gravlagd for fleire hundre år sidan
    • i overført tyding: avslutta og gløymd (2
      • stykket er ikkje daudt og gravlagt heilt enno
  • daud som ei sild
    heilt livlaus;
    steindaud
    • liggje daud som ei sild
  • daudt løp
    uavgjort resultat (i konkurranse, kamp eller strid)
    • det var daudt løp mellom konkurrentane
  • daudt prosjekt
    noko som er nyttelaust, fåfengd (2;
    fånytte
    • å klippe blautt gras er eit daudt prosjekt

apostel

substantiv hankjønn

Uttale

aposˊtel

Opphav

av gresk apostolos ‘sendebod, utsending’

Tyding og bruk

  1. i teologi: kvar av læresveinane til Jesus og dessutan Paulus
    Døme
    • dei tolv apostlane;
    • apostelen Peter
  2. første misjonær i eit land
    Døme
    • Ansgar er Nordens apostel
  3. ihuga talsperson for ei sak
    Døme
    • ein apostel for moderniteten

Faste uttrykk

  • apostlanes hestar
    føtene;
    jamfør apostelhestar
    • ta i bruk apostlanes hestar av klimaomsyn