Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
23 treff
Bokmålsordboka
10
oppslagsord
fagspråk
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
spesiell måte å bruke
språket
på innenfor et
fagområde
, ofte med et teknisk ordforråd
;
jamfør
terminologi
Artikkelside
terminologi
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
fransk
av
terminus
og
-logi
Betydning og bruk
samling
eller
system av
termer
;
nomenklatur
,
fagspråk
Eksempel
teknisk
terminologi
;
medisinsk terminologi
lære om
terminologi
(1)
Eksempel
drive forskning innen terminologi
Artikkelside
ordforråd
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
antall ord som fins i et språk, en dialekt, et fagspråk
eller
som en person bruker
eller
forstår
Eksempel
ordforrådet
i norsk
;
hun har et stort ordforråd
Faste uttrykk
aktivt ordforråd
ordene en bruker
ha et større passivt enn aktivt ordforråd
;
utvide sitt aktive ordforråd
passivt ordforråd
ord en forstår, men ikke bruker
Artikkelside
horisont
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
latin
horizon
,
genitiv
horizontis
,
av
gresk
horizon
‘avgrensende’
;
beslektet
med
horos
Betydning og bruk
rand der en ser himmelen møte jorda i det fjerne
;
synskrets
,
synsrand
Eksempel
sola forsvant i
horisonten
;
truende skyer samlet seg i
horisonten
;
det er vid
horisont
her på vidda
omfang av ens interesser, forståelse
eller lignende
Eksempel
utvide elevenes
horisont
i fagspråk:
storsirkel
som dannes ved skjæring mellom et horisontalplan på observasjonsstedet og himmelkula
Faste uttrykk
ha en snever horisont
være sneversynt, trangsynt, lite opplyst
Artikkelside
allmennspråk
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
den delen av språket som de fleste i et språksamfunn bruker
;
til forskjell fra
fagspråk
og
særspråk
Artikkelside
divergens
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
nylatin
;
av
divergere
Betydning og bruk
avvik eller forskjell mellom noe
Eksempel
det er
divergens
i styret
i fagspråk, særlig i matematikk
;
det å
divergere
(2)
Artikkelside
kunstspråk
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
kunstferdig eller komplisert
språkbruk
Eksempel
de bruker et jålete og tilgjort kunstspråk
måte
kunst
(3)
gir seg til uttrykk
Eksempel
det impresjonistiske kunstspråket
fagspråk
brukt til å snakke om kunst og kunstverk
konstruert språk
Eksempel
esperanto er et
kunstspråk
Artikkelside
fagterminologi
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
terminologi
innenfor et fagområde
;
fagspråk
,
faguttrykk
Eksempel
utvikle en norsk fagterminologi
Artikkelside
folkespråk
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
språk som vanlige folk bruker
;
folkemål
;
til forskjell fra
bokspråk
og
fagspråk
Artikkelside
vakuumere
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
vakuumpakke
;
i fagspråk
: trekke ut fuktighet under lavt trykk
Artikkelside
Nynorskordboka
13
oppslagsord
fagspråk
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
spesiell måte å bruke
språket
på innanfor eit
fagområde
, ofte med eit teknisk ordtilfang
;
jamfør
terminologi
(1)
Artikkelside
terminologi
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
fransk
;
av
terminus
og
-logi
Tyding og bruk
samling
eller
system av
termar
;
nomenklatur
,
fagspråk
Døme
teknisk terminologi
;
arkeologisk terminologi
lære om
terminologi
(1)
Døme
drive forsking i terminologi
Artikkelside
tørr
,
turr
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
þurr
Tyding og bruk
som ikkje inneheld
eller
er dekt av væte
;
motsett
blaut
(1)
,
fuktig
(1)
,
våt
(1)
Døme
klesvasken er
tørr
;
vere
tørr
på føtene
;
skifte på seg tørre klede
;
tørr
nysnø
;
tørr
luft
;
vegen er
tørr
att etter regnet
;
det er tørt i skogen i sommar
;
bekken er
tørr
;
tørre
kaker
;
ha ein god og
tørr
kjellar
brukt som adverb:
maten må stå tørt
brukt som substantiv:
skifte på seg tørt
som vatnet ikkje når
;
som er på landjorda
Døme
båten står
tørr
;
kome på tørt land
om vêr og klima: utan nedbør
Døme
ein tørr sommar
;
juli er varmare og tørrare enn normalt
som manglar naturleg fukt, til dømes feitt eller slim
Døme
tørre og magre hender
;
tørr hud
;
tørt hår
;
vere tørr i halsen
;
tørr hoste
som har tørka inn
Døme
tørt brød
;
tørr ved
;
ei tørr gran
om vin: som inneheld lite sukker
;
sec
;
jamfør
halvtørr
(2)
som ikkje drikk alkohol
;
jamfør
tørrlagd
Døme
ho har vore tørr i fleire månader
om lyd: skarp, knirkande
Døme
tørr
stemme
;
tørr
latter
utan (vanleg) tilhøyrsel
Døme
ete maten tørr
brukt som substantiv:
ete tørt
kort, lakonisk, uttrykkslaus, kjøleg
Døme
tørre sanninga
;
dette er dei tørre fakta
;
sagt med
tørre
ord
;
eit tørt svar
;
tørr humor
brukt som adverb:
svare tørt
keisam, uinteressant, uttrykkslaus
Døme
eit tørt fagspråk
;
ei tørr framstilling
;
ein
tørr
førelesar
Faste uttrykk
gå tørr
bli tømt for vatn eller anna væske
vasskjelda kan gå tørr
ha sitt på det tørre
vere sikra, ha gardert seg
halde krutet tørt
vere budd på kamp
korkje vått eller tørt
korkje drikke eller mat
eg fekk ikkje i meg korkje vått eller tørt
på tørre nevar
utan våpen
dei slåst på tørre nevar
tørr bak øyra
vaksen, med naudsynt røynsle
ho har berre så vidt fylt 18 og er knapt tørr bak øyra
;
han er framleis ikkje tørr bak øyra
tørre tårer
simulert sorg
;
jamfør
krokodilletåre
Artikkelside
ordtilfang
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
mengd ord som finst i eit språk, ein dialekt, eit fagspråk eller som ein person bruker eller skjønar
;
ordforråd
Faste uttrykk
aktivt ordtilfang
orda ein bruker
passivt ordtilfang
ord ein skjønar, men ikkje bruker
Artikkelside
ordforråd
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
mengd ord som finst i eit språk, ein dialekt, eit fagspråk eller som ein person bruker eller skjønar
;
ordtilfang
Faste uttrykk
aktivt ordforråd
orda ein bruker
ha eit større passivt enn aktivt ordforråd
;
utvide det aktive ordforrådet sitt
passivt ordforråd
ord ein skjønar, men ikkje bruker
Artikkelside
fagterminologi
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
terminologi
innanfor eit fagområde
;
fagspråk
,
faguttrykk
Døme
utvikle ein norsk fagterminologi
Artikkelside
fagmål
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
fagspråk
Artikkelside
fagsjargong
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
sjargong
innanfor eit fag
;
kvardagsleg fagspråk
eller
faguttrykk
;
jamfør
terminologi
Artikkelside
ekskludere
ekskludera
verb
Vis bøying
Opphav
frå
latin
‘stengje ute’
Tyding og bruk
nekte deltaking
;
stengje ute, støyte ut
;
til skilnad frå
inkludere
Døme
bli ekskludert frå partiet
;
dei høge prisane på kulturtilbod ekskluderer dei med lågast inntekt i samfunnet
brukt som adjektiv
ein streng og ekskluderande leiar
;
overdriven bruk av fagspråk kan vere ekskluderande
Artikkelside
folkespråk
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
språk som vanlege folk bruker
;
folkemål
;
til skilnad frå
bokspråk
og
fagspråk
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100