Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
34 treff

Bokmålsordboka 15 oppslagsord

sykepleier, sjukepleier

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som er utdannet og har til arbeid å pleie syke
Artikkelside

sykepleie, sjukepleie

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. pleie og pass av syke
    Eksempel
    • pasienten trenger omfattende sykepleie
  2. fag eller yrke innen sykepleie (1)
    Eksempel
    • studere sykepleie;
    • ledige stillinger innen sykepleie
Artikkelside

ferdig

adjektiv

Opphav

norrønt ferðugr; trolig påvirket av lavtysk verdich med opprinnelig betydning ‘klar til ferd’

Betydning og bruk

  1. som er avsluttet, tilberedt, fullført eller i stand
    Eksempel
    • maten er ferdig;
    • det ferdige produktet;
    • gjøre arbeidet ferdig;
    • bli ferdig med oppvasken
    • brukt som adverb
      • være ferdig utdannet sykepleier
  2. Eksempel
    • jeg er ferdig til å dra;
    • klar, ferdig, gå!
    • være ferdig til strid
  3. ikke lenger kvalifisert, aktuell eller brukende;
    Eksempel
    • han er ferdig som politiker etter dette
  4. utslitt, utmattet
    Eksempel
    • hun var helt ferdig da hun kom i mål
  5. som er nær ved eller på nippet
    Eksempel
    • ferdig til å sprekke

Faste uttrykk

  • fiks ferdig
    helt ferdig eller forberedt;
    klar
    • legge fram en fiks ferdig pakkeløsning;
    • de flytter inn i en fiks ferdig leilighet
  • være ferdig med
    ikke lenger gjøre, ha omgang med eller bry seg om;
    ha lagt noe eller noen bak seg
    • jeg er ferdig med henne
Artikkelside

søster

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt systir

Betydning og bruk

  1. jente eller kvinne i forhold til den eller dem hun har felles foreldre med
    Eksempel
    • jeg har to søstre og en bror
  2. kvinne sett i forhold til den eller dem hun har religiøst fellesskap med
    Eksempel
    • brødre og søstre i Herren
  3. foreldet betegnelse for kvinnelig sykepleier
Artikkelside

sykesøster, sjukesøster

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

eldre betegnelse for kvinnelig sykepleier
Artikkelside

sanitetssøster

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

om eldre forhold: sykepleier i en sanitetsforening
Artikkelside

legevisitt

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

fast besøk av lege(r) og sykepleier(e), særlig på sykehusavdeling
Artikkelside

helsesykepleier, helsesjukepleier

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

sykepleier med videreutdanning i forebyggende og helsefremmende arbeid
Artikkelside

operasjonssykepleier, operasjonssjukepleier

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

sykepleier som assisterer ved en operasjon (1)
Artikkelside

kvinneyrke

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

yrke som tradisjonelt er forbundet med kvinner
Eksempel
  • å være sykepleier er tradisjonelt et kvinneyrke
Artikkelside

Nynorskordboka 19 oppslagsord

sjukepleiar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som er utdanna til og har til arbeid å pleie sjuke
Artikkelside

dotter

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt dóttir

Tyding og bruk

  1. kvinne eller jente i høve til foreldra sine;
    til skilnad frå son
    Døme
    • få ei dotter;
    • dottera mi;
    • mor og dotter;
    • dotter av ein sjukepleiar;
    • dei har ein son og to døtrer;
    • den to år gamle dottera;
    • den yngste dottera
  2. i overført tyding: jente eller kvinne med ein bestemt tilhøyrsel til ein stad, ein tid, eller eit folk
    Døme
    • ei dotter av si tid;
    • ei dotter av borgarskapet

Faste uttrykk

  • vere dottera til far sin
    likne far sin
  • vere dottera til mor si
    likne mor si
Artikkelside

trulove

trulova

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt trúlofa

Faste uttrykk

  • trulove seg
    avtale å gifte seg;
    forlove seg
    • dei to skal snart trulove seg;
    • han har trulova seg med ein sjukepleiar
Artikkelside

som 2

subjunksjon

Opphav

norrønt sem; seint norrønt som og sum

Tyding og bruk

  1. brukt ved samanlikning;
    som liknar, på same måten som;
    Døme
    • arbeide søndag som måndag;
    • svart som ein feiar;
    • det var som fanden;
    • vere blid som alltid;
    • ingenting var som før;
    • vere som ein far for ein;
    • sitje som på nåler;
    • han pusta som ein blåsebelg;
    • rekne nokon som sin eigen;
    • som det står skrive
  2. brukt om eigenskap, rolle eller kategori
    Døme
    • her leikte eg som barn;
    • som forfattar har ho gjort det godt;
    • han jobbar som sjukepleiar;
    • du er minst like smart som eg er;
    • metall som gull, sølv og kopar
  3. brukt om føremål eller oppgåve
    Døme
    • bruke noko som mønster;
    • bruke ein stokk som våpen;
    • få noko som gåve;
    • tene som ei orsaking
  4. innleier ei leddsetning som uttrykkjer måte, tilstand eller grunngjeving
    Døme
    • du skulle skamme deg, som du syter;
    • som stoda er no, held vi oss heime;
    • kom som du er;
    • trøytt som han var, gjekk han rett i seng
  5. innleier ei leddsetning som uttrykkjer handling, utvikling eller tid;
    etter kvart som, medan
    Døme
    • som dagane gjekk, vart det lysare;
    • som vi sat der og prata, gjekk det i døra
  6. innleier ei adjektivisk leddsetning (tidlegare kalla relativsetning som seier noko om eit anna ledd i same frase
    Døme
    • den kona som du ser der borte, er naboen min;
    • bladet, som var dyrt, hadde fine bilete;
    • den garden som han var oppvaksen på;
    • hit som vi no er komne;
    • det er eg som har gjort det;
    • det gjekk gale, noko som var venta
  7. brukt saman med adverb i superlativ for å forsterke
    Døme
    • medan dei slost som verst;
    • som oftast er vi på hytta i helgene;
    • han var innom som snarast
  8. brukt i utrop for å uttrykkje høg grad
    Døme
    • som du tullar;
    • å, som det lyser;
    • som eg har sakna deg!

Faste uttrykk

  • som om
    innleier ei leddsetning som uttrykkjer ei hypotetisk samanlikning
    • det såg ut som om lynet hadde slått ned;
    • ho heldt fram som om ingenting hadde skjedd
  • som så
    brukt til å skildre storleik
    • treet var vel så høgt som så
Artikkelside

ombestemme

ombestemma

verb

Faste uttrykk

  • ombestemme seg
    skifte meining
    • ho ville bli sjukepleiar, men ombestemte seg
Artikkelside

spesialutdanna

adjektiv

Tyding og bruk

Døme
  • ho er spesialutdanna sjukepleiar
Artikkelside

spesialisthelseteneste, spesialisthelsetenest

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

helseteneste over kommunalt nivå, til dømes på sjukehus
Døme
  • ho er sjukepleiar i spesialisthelsetenesta
Artikkelside

trulove seg

Tyding og bruk

avtale å gifte seg;
Sjå: trulove
Døme
  • dei to skal snart trulove seg;
  • han har trulova seg med ein sjukepleiar
Artikkelside

syster, søster

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt systir

Tyding og bruk

  1. jente eller kvinne i høve til den eller dei ho har sams foreldre med
    Døme
    • eg har to systrer og ein bror
  2. kvinne sett i høve til den eller dei ho har åndeleg fellesskap med
    Døme
    • brør og systrer i Herren
  3. forelda nemning for kvinneleg sjukepleiar
Artikkelside

sjukesyster, sjukesøster

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

eldre nemning for kvinneleg sjukepleiar
Artikkelside
Side 1 av 2