Nynorskordboka
ombestemme
ombestemma
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å ombestemmaå ombestemme | ombestemmer | ombestemde | har ombestemt | ombestem! |
| ombestemte |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| ombestemd + substantiv | ombestemt + substantiv | den/det ombestemde + substantiv | ombestemde + substantiv | ombestemmande |
| ombestemt + substantiv | den/det ombestemte + substantiv | ombestemte + substantiv | ||
Faste uttrykk
- ombestemme segskifte meining
- ho ville bli sjukepleiar, men ombestemte seg